Fysikklæreren er ei interaktiv nettavis på adresse http://fysikk.hfk.vgs.no
Her er ein del sider som kan skrivast ut til kollegaer som ikkje har tilgang til Internett. Utskriftsresultatet er svært avhengig av skrivartype. 
Velg Skriv ut på Fil-menyen. Tilbake til Fysikklæreren.

Fra Anders Isnes
Gratulerer: Realfagslæreren er 150 år!!

Og vi som trodde at realfagslæreren var 55 år i gjennomsnitt! Ja, men vi kan faktisk feire et jubileum i år for realfagskandidater. Det var et gjennombrudd for naturvitenskapene da vi i 1851 fikk etablert en embetseksamen i realfag, "reallærereksamen", som først og fremst tok sikte på å utdanne dyktige realfagslærere til skolen.

I en artikkel i nr 3 av "Forskningspolitikk" har Arild Stubhaug en artikkel med tittelen "Meget faa Poeter og altfor mange Mathematikere", der han belyser "kampen" mellom de klassiske fagene som den gangen dominerte den norske skolen, og realfagene. Arbeidet med å styrke realfagenes posisjon i skolen hadde da pågått gjennom første halvdel av 1800-tallet. Personer som Anton Martin Schweigaard og Fredrik Stang argumenterte for at de naturvitenskapelige fagene burde få en større plass i skole og undervisning på 1830-tallet, for å styrke og stimulere handlingsevnen og virkelysten til de unge og i samfunnet generelt. Men i følge Stubhaug var det skolemannen og seinere ekspedisjonssjefen Hartvig Nissen og Ole Jakob Broch, seinere professor i matematikk, som greidde å få gjennomslag for disse tankene. Selv om vi fikk etablert en realfaglærereksamen i 1851, ble det endelige slaget mellom det naturvitenskapelige og det klassiske lærestoffet, vunnet i 1857. Da vedtok Stortinget å avskaffe den obligatoriske latinstilen til examen artium. Men realartium var ikke dermed innført. Det gikk 12 år før realartium i 1869 ble gjort likeverdig med latinartium.

Det er interessant å lese hva Stubhaug siterer fra en fransk intellektuell i 1857:

"Universitetet i Christiania er Sæde for ivrige Studier. Maaske kunde man gjøre det den Bebreidelse, at der følger en altfor eensidig Retning mod det Nyttige og altfor hurtig vil man naa til Videnskabens praktiske Resultater….. Man overseer altfor meget de klassiske Studier (les humanités anciennes), der frembringe den dannede Mand. Under mit Ophold i Christinania har jeg besøgt mange Studerende. Jeg har seet kolde Forstandsmennesker med god Fatteevne og forresten skikkelige Folk; meget faa Poeter og altfor mange Mathematikere."

Hva er det vi ser i dag? Alt for mange poeter, og alt for få fysikere i skolen??

Gratulerer med jubileet!

Anders Isnes

05.10.01:Fysikkanimasjoner til bruk i skolen.

Vi har nylig laget en samling "fysletter" (fysikkanimasjoner) som kan hentes fra Skolelaboratoriets hjemmeside: http://www.fys.uio.no/skolelab/ Sidene er under utarbeidelse, og det er ikke sikkert alle animasjonene virker til enhver tid. Men etterhvert skal nok alt virke tilfredstillende. 
Og vi vil gjerne ha tilbakemelding fra dere som eventulet bruker noen av dem.
Med hilsen Øyvind Guldahl og Carl Angell
Fysikk-OL 2001/2002

05.10.01: Klar til start 1. runde 2002:

Som vanlig vil vi be lærerne om rette sine elevers besvarelser og så sende resultatet inn til OL-komiteen. De beste elevene vil få tilbud om å delta i 2. runde, og omkring halvparten vil vi gi diplom. Lærerne bør også informere elevene om at oppgaver, fasit, resultater og info om Fysikk OL ligger på disse sidene: http://fysikk.hfk.vgs.no/fysikkol.htm

Vi vil også be om reaksjoner eller kommentarer til oppgavene. Dessuten: Vi vil svært gjerne ha ideer og forslag til nye oppgaver. 
Legg merke til eksotisk sted for den internasjonale finalen!!
Forrige skoleår hadde vi en solid fremgang når det gjelder antall elever som deltok i første runde. Vi håper fremgangen fortsetter, og vi vil oppfordre alle fysikklærere til å motivere sine elever til å delta. Første runde-oppgavene bør egne seg godt som "prøve" for hele fysikkgruppa. Nedenfor finner dere en plan for fysikk-OL dette skoleåret. Det kommer også en samlet plan for alle de tre olympiadene (fysikk, kjemi og matematikk) til alle skoler.

Carl Angell
carl.angell@fys.uio.no

Geir Arge:
KRAFTTAK I ASKER
Kraftbegrepet ble satt i fokus på et kurs for naturfaglærere og fysikklærere fra grunnskolen og videregående skoler 26. april 2001. Samtlige videregående skoler i kommunen var representert, samtlige ungdomsskoler bortsett fra en, og dertil tre barneskoler,  som rekrutterer elever til arrangørskolen som var Nesbru videregående skole.

	Kloss i likevekt. Analyse av krefter. (Klikk på bilde for full størrelse)
	Lærere fra flere skoleslag i skjønn forening.
	Magneten, snora og jorda holder bindersen i likevekt. Tegn kreftene. Skriv navn på kreftene. Hvilken kraft er størst?
	Hvilke andre legemer virker på steinen med skyv eller drag?

Kurset var basert på et undervisningsopplegg som er lagt ut på internett.
Nærmer detaljer om kurset kan sees på hjemmesiden http://home.chello.no/~garge
Velg Norsk versjon – Utstyr til undervisningen – Skyv og drag.

Dette har vært presentert på Fysikklærerforeningens møte i Grimstad august 2000 og ble senere tatt ut som et av seks til å representere Norge ved Physics on Stage som ble arrangert ved CERN i november.

Det unike ved denne lærersamlingen var at vi kunne samle lærere med svært ulik utdanningsbakgrunn og som underviser elever på vidt forskjellige alderstrinn på en slik måte at alle parter syntes å ha fått utbytte etter sitt behov. Et par sitater fra evalueringen belyser dette:

For en stakkars barneskolelærer var dette fin påfyll, nyttig meningsutveksling og morsomt å se at et proft fagmiljø kan tenke slik vi er vant til med barn fra 10-13 år.

Dette var en oversiktlig og god måte å nærme seg stoffet på. Mange av mine elever i 2FY har problemer med disse tingene.

Dette kan bety at den grunnleggende forståelsen av kraftbegrepet kanskje kan innarbeides i 10 til 13-års alderen. Når dette ikke skjer, og vi kommer på 2Fy nivå, er det kan hende ikke tid til å gi den nødvendige modning til begrepsforståelsen. Mangelen på den grunnleggende forståelsen blir latent og rammer ikke bare kraftbegrepet selv, men også andre begreper som avledes av kraftbegrepet.

Ved kursavslutningen fikk hver skole med seg hjem en del enkelt utstyr som er laget på APO-verkstedet (Arbeid-Produksjon-Opplæring) ved vår skole.

Det å finne en ramme slik at man kan samle lærere som underviser de samme elevene men på ulike nivåer i elevenes utvikling, er fascinerende. Det var en sann fornøyelse å se den faglige diskusjon utspille seg mellom naturfaglærere og fysikere.

Deltagerne har svart bekreftende på at de gjerne kommer igjen inneværende skoleår. Da skal vi ta for oss energioverføring det vil si analyse av energiens vandring fra det ene til det andre.

KURS FYSIKK STUDIERETNINGSFAG I VIDEREGÅENDE SKOLE

Skolelaboratoriet, Fysisk institutt Universitetet i Oslo 26. - 30.11, 2001

Kurset er planlagt for fysikklærere i den videregående skolen.

Arrangør: Skolelaboratoriet, Fysisk institutt

Kursleder: Carl Angell

Innhold:

Kurset vil inneholde sentrale emner fra læreplanene for 2FY og 3FY, og det vil bli gitt en oversikt over aktuelle forskningsfelt som har relevans for faginnholdet i skolen. Historisk-filosofisk dimensjon, etikk og samfunnsaspekter i fysikkundervisningen. IKT i fysikkfaget. Det blir lagt vekt på eksperimenter og laboratoriearbeid i undervisningen, samt metodisk/didaktiske diskusjoner.

Vilkår for deltakerne:

Reise: Billettutgifter dekkes etter billigste reisemåte.

Opphold: Kr. 180,- per døgn i tilskudd for tilreisende.

Kursavgift: Kr. 750,-

 

Søknaden sendes Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, Pb. 1048 Blindern, 0316 Oslo.

Bruk gjerne e-post: skolelab@fys.uio.no

Søknadsfrist: 15. OKTOBER 2001

Kritian Fossheim:
Eit problem som er gripe ut av lause lufta!

Eg har nyleg lese den originale artikkelen om flyging som ligg bak oppslaget frå Tyskland. Intervjuet stod i New Scientist nyleg. Det kan sikkert finnast på nettet om ein tar seg tid til å leite.

Eg vil berre kort kommentere: Å påstå at den klassiske framstillinga i lærebøkene er feilaktig, er ein misvisande påstand. Å bruke Bernoullis prinsipp er sjølvsagt rett. Men ordbruken knytt til målingane av trykkvariasjonane rundt flyvengen kan vere misvisande dersom ein forklarar løfteevna som eit undertykksfenomen på oversida av vengen. Det å seie at eit "undertrykk" faktisk utgjer den fysiske krafta som løfter, er sjølvsagt aldeles feil.

For å forstå kraftverknaden og fjerne mystikken, er det berre å spørje seg kva for verkelege fysiske krefter som er operative. Då vil ein innsjå at kraftverknaden på flyvengen består i molekylære støyt mot vengen, både mot oversida og undersida. Det som ber flyet oppe er kort og godt at der er eit overskot av molekylære impulsar mot undersida samanlikna med tilsvarande molekylære impulsar mot oversida. Totaliteten av molekylære støyt mot flyvengen frå undersida utgjer den totale krafta oppover, tilsvarande gir støyt mot oversida den totale krafta nedover. Flyvengen har ei form og ein vinkel som gjer at når propellen eller jetkrafta driv flyet framover, blir det ei større vertikalt verkande kraft frå molekylære støt i positiv retning (oppover), mot undersida, og ei mindre verikalt verkande kraft i negativ retning (nedover) mot oversida. Den positive differansen mellom desse totale kraftene gir dermed løftet som kan bere ei viss last: fly med innhald.

I neste omgang kan ein så gjere dette argumentet om til eit spørsmål om trykk der ein måler den gjennomsnittlege effekten av dei indiviuelle molekylære støt. Trykkmålinga er difor ein direkte representasjon av dei molekyløre støt, og sjølvsagt heilt korrekt. Likeeins, sidan Bernoullis likning uttykker korleis trykkrefter varierer, er denne analysemetoden korrekt.

Den store misforståinga er ofte at mange forestiller seg at eit undertykk på oversida i seg sjølv representerer eit kraft (oppover). Dette er sjølvsagt meiningslaust. Det er den intergrerte kraftverknaden rundt heile overflata av vengene som gjev netto berekraft, og det har nok lærebøkene til vanleg rett framstilling av.

Påstanden om at flygingas fysikk generelt sett er feil framstilt i fysikklitteraturen - med det atterhaldet eg nemnde- kan vi difor ta med stor ro. Konklusjon: Eit problem som er gripe ut av lause lufta!

Med helsing
Kristian Fossheim
Professor