Fysikklæreren er ei interaktiv nettavis på adresse http://fysikk.hfk.vgs.no  Alle fysikklærarar bør ha denne sida mellom sine favorittar, og ta ein titt der med jamne mellomrom. Her er ein del utvalde sider som kan skrivast ut til kollegaer som ikkje har tilgang til Internett. Utskriftsresultatet er svært avhengig av skrivartype. NB! Dette er berre ein liten del av det stoffet som ligg på nettavisa! Velg Skriv ut på Fil-menyen. Tilbake til Fysikklæreren.

Økonomisk støtte til Fysikermøtet/Landskonferansen
rolfvo@ils.uio.no 
Vi har nå gledelige nyheter: Vi vil også denne gangen klare å gi økonomisk støtte til deltakere på Fysikermøtet/Landskonfernasen i Ulvik 10.-14. august! Det så lenge mørkt ut, men nå har Naturfagsenteret bevilget inntil 100.000 kr for å støtte de av våre medlemmer som ønsker å delta. I tillegg bruker vi inntil kr. 50.000 av oppsparte midler. Støttebeløpets størrelse vil kunne variere noe avhengig av hvor mange som søker. Legger vi til grunn det antallet søkere som vi hadde ved sist Landskonferanse, ligger det an til at vi kan gi en støtte i størrelsesorden 3000 kroner til hver søker. Vi vil imidlertid fortsatt oppfordre dere til også å søke støtte fra andre kilder dersom dette er mulig.

Prosedyre for å søke støtte:
1) Du må registrere deg til konferansen før 15. mai. Det er også mulig å registrere seg senere, men da er konferanseavgiften noe høyere. Påmeldingen skjer elektronisk på http://www.ift.uib.no/fymo05. Her finner du også en skisse over programmet og sosiale arrangementer.
2) Du må sende en søknad i form av en e-post til selskapets sekretær, Henning F. Hansen (e-post: henning.hansen@phys.ntnu.no ).
3) Utgiftene må du forskuttere. På konferansen vil du få et skjema som du fyller ut med de opplysninger vi trenger. Ta for sikkerhets skyld vare på eventuelle kvitteringer

:-) Rolf

Nye læreplaner i fysikk til "lufting"

rolfvo@ils.uio.no 
Utdanningsdirektoratet har nå lagt opp til en høring av de såkalte utdanningsprogrammene, som svarer til de ulike studieretningene i videregående skole med dagens språkdrakt. Her finnes også et utkast til ny læreplan i fysikk. Høringen er denne gangen lagt opp i to faser. Det de nå har publisert er et utkast "til lufting" (alle læreplaner for programfagene finnes på linken http://skolenettet.no/laereplaner/login_lp.aspx?id=13015). Direktoratet tar i mot inspill på utkastene som er til lufting og vil formidle disse videre til læreplangruppene. Men som de sier, vi kan ikke forvente noen respons tilbake. I løpet av høsten vil så de reviderte utkastene komme til formell høring. Vi har derfor nå en gylden mulighet til å komme med en uttalelse om fysikkplanene slik de foreligger. Det er grunn til å tro at rommet for endringer er større nå, enn det vil være på de formelle høringsutkastene.

Av spesiell relevans nå er derfor å se på sammenheng mellom fysikkplan og naturfagplan, konsistens mellom plan i fysikk og matematikk, og eventuelt mellom fysikk og andre fag. I en slik sammenlikning kan man eksempelvis oppdage om de ulike læreplangruppene har oppfattet oppdragene sine på tilsvarende måte. Spesielt viktig er det å se denne planen i sammenheng med høringsutkastet som er ute om naturfaget. Høringen av naturfagplanen avsluttes nemlig 15. mai (se annen sak i dette nummeret), og dersom vi skal komme med argumenter som angår samordningen mellom naturfaget og fysikkfaget, er det nødvendig at disse innspillene formuleres nå.

Et helt konkret innspill i så måte er det problemet vi rapporterer i saken nedenfor om naturfagplanen. I korte trekk går dette ut på at læreplangruppen i fysikk etter all sannsynlighet har tolket direktoratets pålegg om å unngå gjentakelser helt absolutt. Det vil si at når gravitasjonsfelt og noen tilknyttede begreper/fenomener er nevnt i læreplanen i naturfag så er disse temaene ferdig behandlet i naturfaget. Jeg har snakket med medlemmer i andre læreplangrupper for studieretningsfag, og de har åpenbart ikke tolket direktoratet like absolutt. det vil si at de har bevisst gått inn for å bruke et fornuftig spiralprinsipp. I en slik tankegang er det ikke en gjentakelse å ta opp igjken ideer fra naturfaget når hensikten er å utvikle disse videre. I tråd med dette er det eksempelvis tenkelig at også fysikkgruppa kan revidere sin oppfatning av dette og inkludere emner som nå synes å ha blitt flyttet fra studieretningsfaget til naturfaget.

Vi tar gjerne imot innspill fra lærere som vi kan forsøke å integrere inn i vår uttalelse. Dere er også velkomne til å sende inn fra skolen/regionen eller liknende inviduelle uttalelser direkte til direktoratet på epost-adressen
lareplan@utdanningsdirektoratet.no. Dersom dere gjør dette vil jeg svært gjerne at dere inkluderer rolfvo@ils.uio.no i CC-feltet på e-posten. Vi vil komme tilbake med et mer konkret forslag til uttalelse på dette "luftingsutkastet". Med erfaringene fra høringen av forrige læreplan og debatten knyttet til vårt eget læreplanarbeid er det liten grunn til å tro at vi alle sammen er enige om hovedlinjer i et innspill fra vår forening. Jeg vil etter beste emne søke å finne formuleringer som samler flest mulig av våre medlemmer. Vi vil også komme tilbake med en oppdatering av denne saken i form av et intervju med John Haugan som er leder i læreplangruppen for fysikk.
  Rolf V. Olsen  rolfvo@ils.uio.no 

Uttalelse om ny fag- og timefordeling

NFL sendte innen fristen en uttalelse knyttet til høringsutkastet for ny fag- og timefordeling i norsk skole (grunnskole og videregående skole) (link til høringsutkastet: http://www.kunnskapsloeftet.no/?go=artikkel&id=386 ).

Høringsfristen gikk ut 26. april, og vi fikk dessverre ikke prosessen i gang raskt nok til å foreta en intern høring i foreningen. Imidlertid har vi grunn til å tro, basert på samtaler med fysikklærere og andre, at essensen i vår innstilling ikke tråkker mange av våre medlemmer på tærne. Vi håper at de som eventuelt er uenige med noen av våre ytringer har fått gitt uttrykk for sitt syn gjennom andre kanaler.
:-) Rolf

Høringsuttalelse til ny læreplan for naturfag
(Rolf V. Olsen)

NFL skal avlevere en uttalelse på høringsutkastet til nye læreplaner for naturfag. Høringsutkastet er en plan som dekker til og med naturfaget i vg1 (altså tilsvarende grunnkurs i videregående i dagens terminologi). Vi har i vår uttalelse lagt vekt på å knytte våre vurderinger til en sluttkompetanse for de som går ut med spesialisering i fysikk. Naturfaget i de første 11 årene er begynnelsen på en slik spesialisering.

Et problem med den forrige planen, spesielt i forhold til naturfagkurset i grunnkurs vgs, var mye repetisjon og gjentakelse. Dette har ført til at departement/direktorat har knesatt et prinsipp om at man skal unngå gjentakelser. I utgangspunktet høres dette rimelig og fornuftig ut, men i praksis oppfattes tydeligvis dette prinsippet dithen at etvhert forøk på å la et tema behandles i etapper med gradvis utvikling og nyansering av begreper (et spiralprinsipp) ikke tillates i planverket. Så når eksempelvis man i 4. klasse har gjort seg ferdig med sol, måne, jord-systemet, så trenger man ikke gjenta dette. Eller enda mer relevant for våre fysikkfag; når planen i vg1 nevner geostasjonære baner, unnslippingshastighet og gravitasjonsloven, så har komiteen i fysikkfaget forstått det slik at dette er temaer som skal være avsluttet på det nivået. Med andre ord; det er fare for at en noe grundigere beskrivelse av dette i form av beviser og kvantitative resonnementer forsvinner ut og er dermed ikke en lenger en del av kompetansen for våre fysikkspesialister. Når man i 10. klasse skal kunne "beskrive universet og hvordan det har utviklet seg", og "forklare hvordan elektromagnetiske spektre gir informasjon om verdensrommet", så kan dette også bety at en kosmologisk modell, inkludert noe mer kvantitative resonnementer, ikke tas opp igjen i fysikkfaget?

Problemet som her beskrives er altså ikke i seg selv en kritikk av at disse temaene skal være en del av undervisningen på lavere nivå. Forsåvidt kunne man kanskje rettet en kritikk mot dette ved å vise til kompetansen hos de som skal undervise dette på ungdomstrinnet. Hovedsaken med å ta opp slike momenter i vår høringsuttalelse er å vise til det meningsløse i at man skal regne disse emnene som ferdig behandlet på et lavere nivå. Begreper som energi, kraft og ideer om elektrisitet, lys, partikler, universets utvikling etc. bør utvikles i forhold til de verktøy som er tilgjengelige på de ulike nivåene i utdanningsløpene. her tenker vi spesielt på matematikk som et verktøy for å gi kvantitative beskrivelser, men også på resonneringsevne og analytiske ferdigheter som gradvis utvikles over tid.

Noen andre problemer med planen slik vi ser det i innspillet vårt er den svært blodfattige og lite oppløftende beskrivelsen av hva naturvitenskap og naturfag er i det punktet som heter 'Formål'. Et annet hovedproblem er selvsagt også presisjonsnivået, eller rettere, den mangelfulle presisjonen.

Vi håper på innspill fra dere, og skal i den grad det er mulig inkludere disse i uttalelsene våre. Vi mottar gjerne også støtteerklæringer på det som er formulert. Det haster imidlertid. 15. mai må vår uttalelse sendes inn. Det betyr at eventuelle innspill fra dere må være undertegnede i hende innen 10. mai 

rolfvo@ils.uio.no    

Handlingsplan for Norsk fysikklærerforening 2005/2006

Vi har nå formulert en handlingsplan for foreningens arbeid i de neste to årene. I svært korte formuleringer antyder også denne handlingsplanen hva styret anser som sine viktigste arbeidsoppgaver i tiden framover. Jeg ønsker derfor å gi noen korte kommentarer til noen av punitene i denne planen. Men først selve handlingsplanen som gjengis her:

Faggruppen har ca 400 medlemmer. Dette antas å være 50-70 % av fysikklærerne i norsk videregående utdanning.
Faggruppen har et elektronisk medlemsblad - Fysikklæreren.
Målsetninger:
(a) Øke medlemsstallet til 500 fysikklærere i løpet av perioden. Tiltak: Startpakker for studenter og for fysikklærere i sitt første arbeidsår, utvikle seniortilbudet.
(b) Nettavisen "Fysikklæreren" skal oppstå med nytt ansikt og ny funksjonalitet i løpet av perioden.
(c) Arrangere Landskonferanse for fysikkundervisning og samordne med Fysikermøte. Møtet i Ulvik vil ha status som en prøveordning.
(d) Nettbasert evaluering av Fysikermøtet og Landkonferansen 2005 i samarbeid med NFS.
(e) Gjennom en undersøkelse ønsker vi å beskrive ressurs- og arbeidssituasjonen for våre medlemmer.
(f) I samarbeid med blant andre naturfagsenteret er det et mål å etablere en anbefalt minimumsstandard for fysikkrom.
(g) Stimulere til fortsatt aktivitet i regionene.
(h) Oppfølging av forslag til læreplaner i naturfag (grunnskole og vg1) og fysikk studieretningsfag (vg2 og vg3).
(i) NFL har ansvar for utvelgelse av hvilke elever som skal representere Norge i Fysikk-OL og dette bør videreføres og utvikles, og sponsorer bør søkes.

Til sak (a) om rekruttering til foreningen
Vi er forsåvidt fornøyd med at vi i dag har mer enn halvparten av de som underviser i fysikk i den videregående skolen som medlemmer. Vi ser likevel for oss at det er mulig å utvide dette medlemstallet. Først og fremst ønsker vi at alle som begynner i jobb som fysikklærer skal bli medlemmer. Vi vil derfor til årsmøtet i forbindelse med Landskonferansen i Ulvik senere i år komme med et forslag om at lærere i sitt første år i jobben får tilsendt en startpakke med blant annet tilbud om ett års gratis medlemsskap. Før vi kan stille dette forslaget må vi imidlertid avklare hvordan NFS stiller seg til dette i og med at et medlemsskap hos oss også gir medlemsskap hos NFS. Et annet tiltak er i regi av NFS; utvikling av startpakker for studenter. Vi ønsker å delta i dette arbeidet slik at NFL også synliggjøres i dette materiellet. Sist, men ikke minst: Svært mange av dere har gått av med pensjon, eller dere er i ferd med å planlegge tilværelsen som pensjonister. Vi ønsker å beholde alle dere som medlemmer. For å si det litt fint: Dere er viktige kontinuitetsbærere. Vi må derfor arbeide for å finne ut hvordan NFL også kan bli en forening som ivaretar de faglige interessene som dere fortsatt har selv om dere ikke lenger underviser aktivt i skolen.

Til sak (e) og (f) om ressurssituasjonen:
Det finnes rikelig med historier om tørketid for innkjøp av materiell til naturfagene i skolen. Vi trenger imildertid harde fakta som dokumentasjon for å kunne gå videre med denne saken. I løpet av det nærmeste året håper vi derfor (eventuelt i samarbeid ed naturfagsenteret) å få utarbeidet en spørreundersøkelse som sendes til alle videregående skoler. Med utganspunkt i dette ønsker vi også å utarbeide noen retningslinjer i form av en minimumsstandard for fysikkrom.

Vi håper å kunne komme tilbake til flere av disse sakene etterhvert, og spesielt vil flere av disse emnene helt sikkert bli berørt på Landskonferansen/Fysikermøtet i Ulvik.

Rolf V. Olsen og Astrid Johansen, leder og nestleder

 Undervisningsprisen i fysikk 2005

I forbindelse med Fysikermøtet deles det ut flere priser. En av disse er undervisningsprisen. Prisen tas fra avkastningen av et eget fond og er på kr. 15.000. I tillegg er det vanlig at mottageren av prisen mottar heder og anerkjennelse på Fysikermøtet. I denne forbindelse er det også hyggelig at prisvinnerne holder et eget foredrag i plenum. Anmodning om forslag ble publisert i sist nummer av Fra Fysikkens Verden. Etter denne publiseringen har det skjedd en liten endring i statuttene (se statuttene nedenfor). Vi har derfor utvidet fristen for innsending av forslag til 15. mai.

Det er nedsatt en komite bestående av Anne Borg (president i NFS), Rolf V. Olsen, Astrid Johansen, Eimund Aamot og Eyvind Guldahl. Komiteen skal i løpet av relativt kort tid bestemme hvem som skal tildeles prisen. Komiteen ber om begrunnede forslag på kandidater til prisen. Forslag med de begrunnelser som angis i statuttene bes sendt per e-post til henning.hansen@phys.ntnu.no , eller med vanlig post til Norsk Fysisk Selskap, Institutt for fysikk, NTNU, Høgskoleringen 5, 7491 Trondheim.

Stauttene for prisen er gjengitt nedenfor. Vi gjør oppmerksom på en endring i statuttene siden sist gang prisen ble utdelt. Prisen kan nå også gis til personer som ikke underviser i skolen. Dette er en endring som er i tråd med tidligere komiteers tilbakemeldinger om at det føltes begrensende å kun kunne gi prisen til personer som arbeidet i skolen. Det har alltid vært nominert prisverdige kandidater med fortid i skolen, men som nå utretter en innsats for faget gjennom sine stillinger utenfor skolen.

Bakgrunn
Norsk Fysisk Selskap har opprettet et fond der avkastningen skal brukes til å dele ut en undervisningspris.
Navnet blir "Norsk Fysisk Selskaps undervisningspris". Prisen deles ut annethvert år.
Hvis prisen ikke deles ut, legges avkastningen til kapitalen. Fondets regnskap skal revideres av Norsk Fysisk Selskaps revisor.
 
Formål
Prisen deles ut til en eller flere som gjennom sitt arbeid har gitt et konkret bidrag til
utvikling av fysikkundervisningen i skolen (grunnskolen eller videregående skole).
Formålet med prisen er å styrke fysikkundervisningen og belønne en innsats av høy faglig kvalitet.
Innsatsen må kunne dokumenteres i form av artikler, rapporter, bøker eller andre læremidler.
Det arbeid som fører til en pris bør helst være av nyere dato (gjerne innenfor de siste fem år).
 
Utvelgelse
Prisen deles ut på Fysikermøtet. Begrunnede forslag på kandidater sendes selskapets sekretariat innen fastsatt frist.
Forslag står ved lag ved neste utdeling. Det er ønskelig at vinneren(e) holder et prisforedrag på Fysikermøtet.
 
Andre bestemmelser
Styret i Norsk Fysisk Selskap kan bestemme at prisen skal opphøre hvis minst 2/3 av styrets medlemmer krever det.
I så fall skal fondets midler brukes til tiltak som kan fremme fysikkundervisningen i skolen.
Midlene disponeres i samråd med NFS faglige gruppe for undervisning.
Statuttene for Norsk Fysisk Selskaps undervisningspris kan endres av selskapets styre.
Statuttendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av styrets medlemmer.

 Vi trenger derfor forslag på kandidater. Forslag sendes altså til: henning.hansen@phys.ntnu.no 

 Dombåssamlinga 2005

Fysikklærerforeninga i Oppland og Møre og Romsdal arrangerte Dombåssamlinga 2005 07. - 08. april. Dombåssamlinga er eit konkret resultat av høringsarbeidet om dei nye fagplanene i fysikk - vi fekk nemleg tildelt samme oppgave i høringsrunden. I alle fall er det no tredje gongen fysikklærarar frå Oppland og Møre og Romsdal samlast på Dombås for fagleg påfyll, meiningsutveksling og sosialt samver. I fjor fekk vi fysikklærarar frå Hedmark med inn i det gode selskapet, og i år også frå Sør-Trøndelag.

 Talet på deltakarar på alle samlingane har vore rundt 25, men fordelinga mellom fylka har avspegla den økonomiske støtta frå heimefylka. På dei to første samlingane kom dei fleste frå Oppland, medan i år kom 11 frå Møre og Romsdal, 6 frå Oppland, 5 frå Hedmark og ein frå Sør-Trøndelag. Noko av forklaringa på denne fordelinga finn vi i sponsinga. Reiseutgiftene er stort sett blitt dekte av skolane. Utdanningsavdelinga i Oppland dekte dei to første åra hotellutgiftene for sine, noko møringane berre kunne drøyme om, men i år var det omvendt. Hotellet sendte fellesrekning for deltakarane frå Møre og Romsdal til Utdanningsavdelinga i Molde, opplendingane hadde fått avslag på søknaden sin.

 Mønsteret for samlingane har vore det samme på alle samlingane. Vi møtest ved nonsleitet torsdag til kaffe og ein liten prat før det første faglege innslaget. I år viste Svein Erik Knudsen frå KPT Naturfag kor stor nytte vi kan ha av videoanalyse brukt på skrått kast. Han overbeviste oss. Som ellers når fysikklærarar samlast blir det utveksla erfaringar og meiningar, både under middagen og rundt småborda etterpå. I tillegg hadde Svein Erik  sett opp og demonstrerte eit nytt apparat for å måle Planch´s konstant og også eit nytt b-spektrometer - vi er da inne i Einstein-året må vite.

 Etter frukosten fortsette vi med meir bakgrunnstoff relatert til fysikkåret, som kjent er skolar over heile verda inviterte til å gjennomføre Eratostenes sitt forsøk. Bjørn Ragnvald Pettersen frå Universitetet i miljø- og biofag trollbatt forsamlinga med forelesinga "Fra Eratostenes til satellittgeodesi. Utforminga av jordas form og størrelse gjennom tidene". På ein svært engasjerande måte viste han oss veg frå Pythagoras si frittsvevande kule til dagens nøyaktige satellitmålingar. Vi fekk høyre om at målingane av satellittbanane no er så nøyaktige at ein har funne ut både at flattrykkinga av jordkula varierer med årstidene og at den også har ein komponent som kan ha med miljøendringar å gjere !  For dei som ikkje opplevde Bjørn Pettersen si forelesing, og også vi som gjorde det, kan sjå fram til ein artikkel som han vil skrive i "Fra Fysikkens Verden".

Vi er midt inne i sluttspurten for dei nye fagplanene. På kort varsel steppa medlem i læreplangruppa, Astrid Johansen frå Adolf Øiens skole inn i staden for Anders Isnes og oppdaterte oss på ein god måte. Det er no vi kan påverke innhaldet. Vi får henta ut forslaget frå nettet og sende inn kommentarane våre.

 Dugnad med utveksling av eksperiment og undervisningsidear, gjerne kobla saman med vidare markering av fysikkåret var siste post på programmet. Erfaringane og tipsa spente frå forsøk med loggar av akselerasjon i bobbanen på Øyer, via papir som krølla seg i handa til forsøk med ping-pong-ballar i reagensglas i fritt fall som kombinerte Arkimedes lov og Einsteins innsikt. Alle fekk med seg idear heim frå denne sekvensen.

 Deltakarane var samstemte om at Dombåssamlinga 2006 må bli ein realitet - og arrangementkomiteen fann ingen grunn til ikkje å ta imot gjenval.

 Dette burde vere ein ide også for andre fylkeskontaktar i fysikklærarforeninga.  

( tore.halvorsen@hartvig-nissen.vgs.no  )
Sommerens konferanse for fysikere,matematikere og andre realister i skolen i de nordiske land finner sted i Akureyri på Island fra 26 - 30 juni i år. LMFK konferansen arrangeres hvert 3. år, sist i 2002 i Torneå i Finland.