Fysikklæreren er ei interaktiv nettavis på adresse http://www.hordaland.vgs.no/fysikk/
Her er ein del sider som kan skrivast ut til kollegaer som ikkje har tilgang til Internett.
Velg Skriv ut på Fil-menyen.

Innhald:
Redaksjonelt
22. juni 1999.
Fysikermøtet er avvikla på Geilo. For mange fysikklærarar kolliderte vel det med munnleg eksamen og skoleavslutning. For andre kan det vel kanskje vera eit problem å få dekka utgiftene. Fysikklærarane burde ha minst ei fagleg samling kvart år, og dei åra det ikkje er landskonferanse, er fysikermøtet ein god møtestad.
Møtet i år var kompakt, berre 2 døgn, men likevel innhaldsrikt. Mange av foredragshaldarane på fysikermøtet har opp gjennom tidene bomma totalt på publikum. I staden for å gi oversiktsførelesingar har dei briljert med sekteriske detaljer og spesialiststoff. Eller som ein kollega sa: "Pedagogiske evner er omvendt proporsjonal med energien fysikaren jobbar med". Kanskje var det noko betre i år. Men til alle fysikermøte bør foredragshaldarane få eit hint om at dei ikkje er på spesialistkonferanse, så kan dei konsentrere seg om å formidle til oss vidareformidlarar.
Fysikklærerforeningen er i alle fall ein av dei store aktørane på fysikermøtet, så utbytet av møtet er bra både fagleg og sosialt. Bli med, og få med fleire.
Fysikklæreren får inn ein del faglege innlegg, men svært lite debattinnlegg og synspunkt på fysikkfaget frå medlemene. Det er også ein del aktivitet i lokallaga som ikkje blir publisert. Gjer det til ein vane å senda kopi til Fysikklæreren som vedlegg til E-post av alt som kan ha interesse. Kjem du over interessante fysikklinkar på internett, eller har du lest ei god fysikk-bok, så send ein E-post om det, så tar vi det med i ei spalte "Lekkerbisken".
Vi har fokusert litt på eksamensoppgåvene i 3Fy, og har publisert dei på nettet. Det kunne vera interessant å sjå korleis fysikklærarane ville løysa den siste oppgåva. Utfordring: Er det nokon som vil laga ei løysing skriven elektronisk, så vil vi publisere den.
God ferie til alle fysikklærarar. Hugs at neste deadline er alltid i morgon i Fysikklæreren så ingen innlegg kjem for seint, og ingen for tidleg!

Kjære fysikklærere!
Sommerhilsen fra Anders Isnes

Et skoleår er over og fysikermøtet på Geilo er avviklet. Norsk Fysikklærerforening hadde i den forbindelse sitt årsmøte med 17 deltakere. Det var slett ikke verst, når vi vet at disse arrangementene kommer midt i en svært hektisk tid mot slutten av skoleåret. Dere vil finne referat fra årsmøtet lagt ut på våre hjemmesider. Neste år vil årsmøtet vårt finne sted under Landssamlingen for fysikkundervisning i august.

I år ble Norsk Fysisk Selskaps undervisningspris delt ut til lektor Nils Fløttre ved Nøtterøy videregående skole. Fysikklærerforeningen gratulerer!!! Begrunnelsen for å gi undervisningsprisen til ham, finner dere også på våre hjemmesider.

Det gjenstår å ønske dere alle en velfortjent, solrik og avslappende ferie.

cand. real. NILS FLØTTRE

NORSK FYSISK SELSKAP NORSK FYSIKKLÆRERFORENING  UNDERVISNINGSPRISEN 1999  Norsk Fysisk Selskap tildeler «Undervisningsprisen 1999» til:cand. real. NILS FLØTTRE, NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE  BEGRUNNELSE Nils Fløttre tildeles Norsk Fysisk Selskap’s undervisningspris for 1999 for: omfattende forfatterskap av en rekke bøker og hefter for bruk i fysikkundervisning i videregående skole. Bøkene er i hovedsak skrevet for naturfaget i 1. klasse i videregående skole, mens heftene omhandler emnet romfart på ulike måter, et spennende og aktuelt emne som til nå ikke har fått plass i læreplanene. Stoffet presenteres på en engasjerende måte slik at det egner seg ypperlig som tilleggsstoff i 3 FY. Heftene er utgitt i samarbeid med Norsk Romsenter. aktiv kursvirksomhet omkring emnet Romfart, med fysikklærere i videregående skole sommålgruppe. På den måten har Nils Fløttre bidratt sterkt til at emnet romfart har kommet på dagsorden i norsk skolefysikk.  NILS FLØTTRE har i tillegg lang erfaring fra mer enn 30 års fysikkundervisning i norsk gymnas/videregående skole. Han har undervist i fysikk på alle trinn i den videregående skolen og har i tillegg vært sensor i 3 FY i en fireårsperiode.  I en tid da fysikkfaget i videregående skole klart trenger oppmerksomhet, er det en glede å gi Undervisningsprisen for 1999 til en lektor som på flere måter har arbeidet aktivt for å fremme faget fysikk. Norsk Fysisk Selskap gratulerer Nils Fløttre med prisen.

ÅRSMELDING FOR NORSK FYSIKKLÆRERFORENING

Foreningen har sendt ut en artikkelsamling med aktuelt stoff som har stått i Fra Fysikkens Verden. Vi håper at medlemmene har hatt glede av dette kompendiet.

Regnskap og budsjett:

* I 1998 ble alle renteinntekter godskrevet NFS, som kompensasjon for at NFS betaler

arbeidsgiveravgift og gebyrer

 Beholdning:

Beholdning 1/1-98 kr 45 682.15

Beholdning 31/12-98 kr 67 436.66

  Revidert

 Bjørn Berre (revisor) Thormod Henriksen (president) Tove Svendby (sekretær)

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening

Geilo 18. juni 1999

Sak 1. Valg av møteleder og referent.

Anders Isnes ble valgt til møteleder og Carl Angell til referent.

Sak 2. Godkjenning av dagsorden.

Dagsorden ble godkjent.

Sak 3. Årsmelding

Årsmeldingen har vært tilgjengelig på Fysikklærerforeningens hjemmeside. Anders Isnes gjennomgikk årsmeldingen og den ble enstemmig vedtatt.

Under gjennomgangen ble enkelte saker diskutert, og det følgende er et kort referat av debatten.

Medlemsbladet "Fysikklæreren" kommer nå bare ut i elektronisk form. Arbeidsutvalget har gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan medlemmene forholder seg til den elektroniske utgaven. Få har svart på spørreskjema. Imidlertid var det bare 1 av 39 som ikke hadde tilgang til internett. Et elektronisk medlemsblad gir oss mange muligheter til ha en effektivt, billig og aktiv kommunikasjon, og det var enighet om at medlemsbladet fortsatt skal være elektronisk.

Foreningens økonomi er god. Det er satt av penger til bruk i regionene, og disse oppfordres til å søke styret om midler til regionale arrangementer.

Arbeidsutvalget har sendt ut spørreskjemaer om eksempeloppgavene i fysikk. Dessverre har vi fått få svar, og det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner på denne bakgrunnen. Det ble imidlertid gitt uttrykk på årsmøtet for at de nye oppgavetypene synes å fungere rimelig bra, og at det har vært en positiv utvikling fra det første eksempelsettet til den første virkelige eksamen denne våren.

Rekrutteringssvikten til fysikk både i skolen og ved universiteter og høyskoler ble tatt opp. Hans Flornes viste til tiltak i Bergen, og vil legge ut informasjon om dette på foreningens hjemmeside.

Det ble gitt uttrykk for at universitetstidsskrifter som Apollon, Gemini, Universitetsnytt o.l. bør sendes til videregående skoler. Initiativ kan bli tatt gjennom Fysikklærerforeningen.

Sak 4. Regnskap

Regnskapet føres av sekretæren i Norsk Fysisk Selskap. Det ble lagt fram og enstemmig godkjent.

Styret ble bedt om å sjekke medlemstallet mot hvem som virkelig betaler medlemskontingenten.

Sak 5. Fastsetting av kontingent

Uforandret kontingent ble vedtatt, altså kr. 280,-.

Sak 6. Valg av styremedlemmer

Carl Angell og Sigrid Skogan ble etter forslag fra valgkomiteen enstemmig gjenvalgt.

Carl Angell ble valgt som nestleder og ivaretar også funksjonen som sekretær. Leder og nestleder vil utgjøre foreningens arbeidsutvalg.

Styret vil gå gjennom arbeidsordningen i styret med tanke på fordeling av spesielle arbeidsoppgaver.

Sak 7. Valg av varamedlemmer

Geir Arge og Trond Ekern ble etter forslag fra valgkomiteen enstemmig gjenvalgt.

Sak 8. Valg av valgkomite

Valgkomiteen bestående av Arne Auen Grimnes (leder), Annik Magerholm Fet og Tor Magnar Hammer ble enstemmig gjenvalgt.

Sak 9. Drøfting av saker fra styret i Fysikklærerforeningen

Ingen andre saker enn de som ble tatt opp under behandlingen av årsmeldingen.

Det var forslag fra Øystein Falch om at Fysikklærerforeningen må ta initiativ overfor Eksamenssekretariatet/Departementet om krav til eksperimentelt arbeid for privatister som går opp til eksamen. Samtidig ble det påpekt at fysikk er et eksperimentelt fag (verkstedfag), og det er umulig å drive moderne laboratoriearbeid med betydelig innslag av IKT med 27 elever. Styret forfølger saken.

Navn på ledere av undergrupper og regionsledere bør legges ut på hjemmesiden.

Det bør undersøkes hvor mange som tar 2FY/3FY på rene privatistskoler og høyskole/universitet.

Årsmøtet ble avsluttet med tradisjonell seremoni!

Geilo 18. juni 1999

Carl Angell

Referent

Om 3Fy-eksamen
Fysikklæreren publiserer no (på nettet) første sett eksamensoppgåver etter ny plan for 3Fy, og vi ventar å få høyre kommentarer både til oppgåvene og til ideen og planane som ligg bak. Ver så god, send inn!
31.06.99:    red.:    Førsteinntrykket er positivt, kanskje var eg redd for ein revolusjon.
31.06.99:    L. F.:   Oppgåve 4 alt. B: Enmissiviteten til ei metallkule er neppe 100% slik det er rekna her.
03.06.99:    Sensormøtet onsdag 2.6.: De som uttalte seg var stort sett positive til oppgavene.  Det var enighet om at elevene hadde bedre tid enn før.   Noen av formuleringene kan (som alltid) gjøres bedre.  Det var en positiv stemning på møtet, og de som har jobbet med oppgavene, er fortsatt i live og ved godt mot.

REGNBUEN

Av Øyvind Guldahl Lektor ved Persbråten videregående skole.

lierguldahl@os.telia.no eller oyvingul@persbraten.vgs.no

Regnbuen er et naturfenomen som må ha opptatt menneskene til alle tider. Men hvor mange vet egentlig hvordan den oppstår? Svært få, skal vi dømme etter den behandling fenomenet får i lærebøkene i 2Fy. To av de mest brukte læreverkene nevner regnbuen og påstår at den skyldes totalrefleksjon i regndråpene. Dette er en seiglivet myte som jeg har støtt på flere ganger i svært ulike sammenhenger, og nå altså også i 2Fy-lærebøkene.

Ved nærmere ettertanke må dette være galt. En lysstråle som totalreflekteres mot den indre overflaten av en kuleformet vanndråpe kan jo aldri komme ut av dråpen og bli sett! Innfallsvinkelen ved gjentatte refleksjoner vil, på grunn av kulesymmetrien alltid være den samme, og det blir aldri noe annet enn totalrefleksjon. Og hvordan skulle lysstrålen ha kommet seg inn i vanndråpen? På grunn av omvendingsloven er det like umulig som for en totalreflektert stråle å komme ut. Se figuren nedenfor.

Men hvordan oppstår egentlig regnbuen? Jeg har moret meg med å regne litt på dette, og det viser seg at det ikke er mer komplisert enn at interesserte 2Fy-elever kan ha glede av det.

Vi vil først finne en formel for vinkelen a mellom lysstrålenes retning før og etter passasjen gjennom dråpen. a er avhengig av hvor sentralt strålen treffer dråpen. Vi skal altså finne funksjonen a(x) der x er stråleretningens avstand fra dråpens sentrum når vi setter dråpens radius lik 1. x = 0 gir altså sentralt treff, og x = 1 gir tangering.

På figuren er u innfallsvinkelen der lyset går inn, og v er brytningsvinkelen.

Strålens retningsendring blir:

Ved inngang i dråpen: u - v

Ved refleksjonen: 180° -2v

Ved utgang fra dråpen: u - v

Til sammen: a = 180° + 2u – 4v.

Vinkelen j som er radien i regnbuen slik vi ser den, blir da j = 180° - a = 4v – 2u.

Nå har vi: u = arcsin x, og Snells lov gir der n er brytningsindeksen for vann.

Dette gir:

j = .

Nå tegner vi grafen til j på lommeregneren med n = 1,33 (Rødt lys). Den ser slik ut:

Kurven får et toppunkt for x = 0,86. Da er j = 42,5° . Det vil si at rødt lys få en maksimal avbøyning på 42,5° og en relativt stor andel av lyset vil få en avbøyning like oppunder denne verdien på grunn av at kurven er ganske flat på toppen.
For simulering av denne lysgjennomgangen: Klikk her!

Stiller vi oss altså med ryggen til sola, vil vi se rødt lys fra regndråper i alle retninger som danner 42,5° med solstrålene. Disse retningene danner en kjegleflate med akse gjennom øyet parallelt med solstrålenes retning. Vi ser derfor en rød sirkelbue på himmelen med en tilsynelatende radius på 42,5° .

Blått lys har en litt høyere brytningsindeks. Setter vi n = 1,34 vil den maksimale avbøyningen bli 41,1° . Vi vil altså se en blå sirkelbue innenfor den røde med tilsynelatende radius 41,1° .

Kurven forklarer også hvorfor det er lysere på innsiden av regnbuen enn utafor. Alt lys som treffer vanndråpene og reflekteres en gang, vil få en avbøyning mellom 0° og 42,5° , og ses derfor på innsiden av regnbuen.

Hva så med lys som reflekteres to ganger i dråpene før det kommer ut? Tilsvarende resonnement anvendt på dette tilfellet, gir avbøyningsvinkelen:

j ₂ = .

Denne grafen har et minimum på 50,10° for x = 0,95. Dette gir den svakere sekundære regnbuen utenfor den første med fargene i omvendt rekkefølge.

Vi ser også av grafen at det "mørkeste" området på himmelen er mellom disse to buene. Det vil si at ikke noe av det lyset som passerer gjennom en regndråpe og reflekteres en eller to ganger, ses i dette området.

En fullstendig behandling av regnbuen som optisk fenomen vil også måtte ta hensyn til bøyning. Det vil si at lys som passerer gjennom svært smale åpninger bøyes ut til siden, og stråleretningen blir mindre veldefinert. Blir regndråpene svært små, vil altså vinkelen j bli mindre veldefinert, og de ulike fargene går mer over i hverandre. Dette må være grunnen til at de små tåkedråpene vi finner i vanlige skyer ikke viser det samme fargerike fenomenet.

Når lys brytes eller reflekteres vil det også til en viss grad bli polarisert. Spørsmålet melder seg da om lyset i regnbuen er polarisert. Det kan du finne ut neste gang du ser en regnbue med et par polariserende solbriller i nærheten.