Velg File/Print for utskrift av denne sida som inneheld deler av innhaldet i bladet.
Nytt frå styret.

Dato 22.03.99
Fra Carl Angell og Anders Isnes

Kjære fysikklærer
Meldingsbladet
Eksempeloppgavene i fysikk
Fysikermøte på Geilo
Landkonferanse

Meldingsbladet

Styret i Norsk fysikklærerforening er meget spent på hvordan medlemmene ser på vårt meldingsblad Fysikklæreren nå som det er lagt ut på nettet. Vi er klar over at dette kan være et problem for noen, kanskje spesielt for våre pensjonister. Vi er derfor interessert i å få greie på hvilke problemer dere opplever som skal ta i mot dette meldingsbladet. Pensjonistene vil foreløpig få tilsendt bladet som vanlig post. Etter påske skal vi sende ut et spørreskjema om meldingsbladet i vanlig postforsending.

 Eksempeloppgavene i fysikk

Arbeidsutvalget har mottatt mange henvendelser om disse oppgavene, og mange er kritiske til settene eller deler av dem slik de nå foreligger. For å få en samlet oversikt over hva fysikklærere mener om oppgavesettene og enkeltoppgaver, vil vi gjennomføre en spørreundersøkelse blant fysikklærerne. Resultatene fra en slik undersøkelse vil vi bruke overfor Eksamenssekretariatet og som grunnlag for en videre diskusjon om oppgavetyper relatert til målene i læreplanen. Denne undersøkelsen vil bli gjennomført i april/mai i år.

Fysikermøte på Geilo

Vi minner om Fysikermøte på Geilo 17.-19. juni. Dere finner informasjon om møtet på adressen http://www.fi.uib.no/1999/ .

I år har Fysikklærerforeningen ansvar for en plenumsdebatt om fysikkfaget i skolen. Det kommer fra tid til annen nokså sterk kritikk av fysikkfagets innhold og profil fra høyere utdanningsinstitusjoner. Vi har utfordret en fra universitet og en fra skoleverket til å si sin mening som en innledning til debatt. Hva er galt? Hva er bra? Hva bør endres og hvorfor?

Vi vil også gjøre oppmerksom på at Fysikklærerforeningen har midler til å støtte fysikklærere i skolen som ønsker å delta på Geilo. Send derfor søknad om støtte til opphold to reise.

Fysikklærerforeningens årsmøte skal også avholdes på Fysikermøtet. Innkalling vil bli sendt i post, mens sakspapirer vil bli lagt ut på nettet.

Landkonferanse

Styret har nedsatt en arbeidskomite for å planlegge og gjennomføre Landkonferansen om fysikkundervisning – 2000. Leder av arrangementskomiteen er Karl Torstein Hetland og leder av programkomiteen er Carl Angell. Landskonferansen blir sannsynligvis holdt i uke 32 i år 2000. Sett av denne uka. Tidligere landskonferanser har vært viktige møteplasser for fysikklærere fra skoleverket og universiteter og høgskoler.

Vi er takknemlige for alle forslag og innspill til denne landskonferansen.

Redaktøren har ordet.

Sjøkrigsskolen, 18.03.99
I vinter har media fokusert sterkt på situasjonen for realfaga, og spesielt på fysikkfaget. Bergens Tidende har hatt ein lang serie med artiklar der det ikkje er langt mellom ordet krise. Ein er oppteken av både kvantitet og   kvalitet når det gjeld lærarar, studentar og elevar i fysikk. Men når NTNU går ut og kritiserer kvaliteten på fysikkelevane som tar forkurs avdi dei ikkje har 3Fy , så burde dei vel heller ha tatt sjølvkritikk. Ved å ikkje krevja 3Fy ved opptak, har dei signalisert til elevane i heile Noreg at 3Fy ikkje er så viktig. Eit intensivt forkurs vil dessutan aldri kunne erstatte eit heilt år der 3Fy-stoffet kan modnast.

På Fysisk institutt i Bergen har det ei tid vore strid mellom dei "reine" fysikarane som meiner at det berre må finnast ei grunnleggjande utdanning  dvs. 20-gruppe i fysikk, og "teknologane" som vil ha innpass for litt av sine emne i grunn-utdanninga. Framlegget til den nye 20-gruppa opnar for ein val-fri del. Men det tar enno eit par år før dei  differensiert fysikarane kjem ut av Universitetet, og kjem nokon av dei i skolen? Tenk om vi fekk fysikklærarar i vgs som var glad i teknologi i praksis? Eller har vi det frå før?

Ny emnegruppe i fysikk i Bergen.

Fra Jan R. Lien:
Ny emnegruppe ved Fysisk institutt, Universitetet i Bergen.

Valgfrihet.
Det innføres valgfrihet mellom to 3-vekttallsemner (FYS 104 og FYS 105) - det blir
således to alternative emnegrupper.

Fys 100
Det innføres et nytt emne: FYS 100 Perspektiver i fysikk, som baseres på et minimum av
forkunnskaper og skal gi studentene et innblikk i begreper fra fysikken som har bidratt til å
forme vårt verdensbilde.

FYS 103
Det grunnleggende laboratoriekurset (nå FYS 130) utvides til 3 vekttall, og tas fortrinnsvis
i 4. semester. Erfaringer har vist at studentene har større utbytte av FYS 130 når det tas
parallellt med FYS 132, og dette er tatt hensyn til i det nye opplegget. Hvis kapasiteten blir
for liten må imidlertid kurset gis begge i semestre.

FYS 106
Prosjektarbeide tas spesielt inn i et spesielt kurs: FYS 106 Prosjektoppgave i fysikk, som
skal bestå av noe videregående laboratoriekurs og selvalgt prosjektoppgave, som kan være
teoretisk eller eksperimentell. Vi ser her muligheten til å legge inn opplæring i bruk av
bibliotek og søkeverktøy allerede under 1. avdeling.

FYS 101
FYS 101 Mekanikk får noe endret innhold fra FYS 131: Termodynamikken flyttes til FYS
102, men i stedet kommer spesiell relativitetstori og mekaniske bølger. Dessuten innføres
obligatoriske laboratorieøvelser (10 timer). I disse skal vekten legges på selvstudium av
fysiske prinsipper mere enn på måleteknikk. Det forutsetter minimal laboratorieveiledning.

FYS 102
FYS 102 Termodynamikk og elektromagnetisme er endret fra FYS 132 ved at mekaniske
bølger er flyttet til FYS 101, og termodynamikk er tatt inn. (Her blir ingen
laboratorieøvelser).

FYS 104
FYS 104 Kvantefysikk og statistisk mekanikk kan velges i stedet for FYS 105 og
omhandler hoveddelen av det som idag inngår i FYS 133 (det som ikke er flyttet til FYS
100 og FYS 101).

FYS 105
FYS 105 Signal- og systemanalyse kan velges i stedet for FYS 104 og gir grunnlaget for
analog og digital signalbehandling, kretsanalyse og teknisk kybernetikk. Emnet gjøres
obligatorisk for studieretningen i Instrumentering og elektronikk. Det forventes at dette
emnet vil medføre en rasjonalisering av FIE 202, FIE 204, FIE 205, FIE 207, FIE 217 m.m.

Columbi egg på Sunnmøre.
Er sunnmøringar meir lettlurde enn andre?
"Den matematiske formel for egget".

Vikebladet/Vestposten:
Egget står på høgkant når sola snur.

Jim Madison frå Boston i USA gjestar Hareid i jula. Heime hos familien til
kjærasten Anja Hovden i Bigset Vest har han demonstrert noko som nordmenn
flest neppe har stor kunnskap om; at egg kan stå på høgkant ved vintersolverv!
I følgje Jim er denne balansekunsten berre gjennomførleg i dei næraste
timane kring vinter- og sommarsolverv.
Sola snudde klokka 02,56 den 22. desember. I 17-tida demonstrerte Jim
kunsten for Vikebladet/Vestposten. Han hevdar at han er gjennomførleg cirka i 10
timar før og like lenge etter at sola snur. Jim fekk egga til å stå på den
flataste av endane – og hadde ambisjonar om å gjennomføre det heilt store nummeret i
løpet av natta; å få egget til å stå på spissenden og i «skråstilling». Men
dette lukkast ikkje denne gongen. Kanskje er det for mange forstyrrande
sentripetalkrefter i Bigsetfjellet!
Jim fortel at han lærte om denne kunsten i fysikktimane på skulen. Han
forklarer det med jorda sin posisjon i forhold til sola ved solsnu.
Alfred Hovden fortel at grannen Oddgeir Røyset var vitne til
balansekunsten – i tillegg til Vikebladet/Vestposten.
Jim prøvde å få egga til å stå på «flatenden» også seinare i jula, men då
var det for seint. Solvervet var over!


Jim Madison får egget til å balansere på høgkant ved
vintersolverv ...

(Vikebladet/Vestposten 29. desember 1998)

* Det er ingen som helst tvil om at Jim Madison fekk egga til å stå på den
flate enden, fleire egg samtidig! Det såg eg sjølv. Men det eg ikkje er
sikker på, er om  han påstod at dette gjekk an også ved sommarsolverv. Han sa det
kanskje slik at han trudde det ...
Leiv Arne Grimstad

"Den matematiske formel for egget".

Fysikklæreren vil følgja problemet vidare, utan at redaktøren dermed er lurt av illusjonistar, og oppmodar lesarane til å rekna på dette problemet: Kan eit egg (evt. av ein utvald hønserase) vera stabilt når det står på den butte enden? Skal vi rekna på det, må vi ha ein matematisk formel for formen som eit egg kan ha. Er det nokon som vil prøve å lage ein formel med eit høveleg tal parametrar?

Vi sender ut spørsmålet på nyhetsgruppe  no.fag.diverse.  Denne nyhetsgruppa vil førebels vera den beste for å profilere fysikk-faget. Vi oppmodar alle fysikklærarar og elevar til å delta med innlegg i denne gruppa. Gjerne med ordet FYSIKK i tittelfeltet. Etter ei tid kan vi då be om eiga nyhetsgruppe  med namn   no.fysikk.
Referat frå fysikkmøte i Trøndelag 18.02.99.

Debatt.

Referent Håkon Hundal
Annonse:
Fysikkstudier i Norge.

Artikkelserie i BT om fysikkutdanning.

Bergens Tidende har i januar/februar hatt ei rad artiklar om realfaga - og spesielt fysikkfaget - sin stilling i norsk skole. Her er utdrag frå nokre av dei:

Poengjag truer realfagene.
Skolefysikken på vei mot krise.

Skolefysikken på vei mot krise.

TEKST: NORMANN KIRKEEIDE

Besøket fra Bergens Tidende er uventet, men de tar spørsmålene på sparket.
-- Hvor mange har bestemt seg for hva de skal bli?
Tre hender kommer i været. To vil bli sivilingeniører og en har valgt data.
Etter hvert som samtalen går, viser det seg at det kanskje er noen flere som er begynt å snuse på et yrkesvalg. «Befal» er det en som nevner senere.
Etter hvert kommer det også frem at elevene er godt fornøyde med læreren sin.

«Liker det ...»
Doktorgradsutdannede Rune Stadsnes tar denne rosen med fatning. Men har i en tidligere samtale bekreftet at han har valgt undervisning fremfor forskning, kort og god fordi han liker det.
Tanks skole ligger i universitetsbyen Bergen.
Rektor Tor Reinholdt Tønder sier til BT at de ikke konkret har hatt problemer med rekrutteringen til lærerstillingene i realfag.
-- Men vi ser at søkertallene går ned og jeg tror det i fremtiden blir vanskeligere å få tak i realister.
Realfaglærerne Lars Herland og Jens Gjerde er cand.realer fra Universitetet i Bergen.
De trekker opp linjene tilbake til 60-årene. Da var skolen en god arbeidsplass å gå til med høy status og 50 prosent høyere lønn enn i dag, relativt sett.
Da var det ikke konkurranse fra olje og fra data. Tilgangen var god og mange dyktige folk kom til skolen.
Men siden ble det kamp om de ferdige realfagkandidatene. Næringslivet kom med tilbud mens de var i ferd med å avslutte hovedfag.
Samtidig som den faglige utviklingen har skutt fart, er lærerne i skolen sultefôret med kun en til to kursdager pr. år.
For sine fag og for fremtiden har de følgende tanker:
* Matematikk og fysikk og naturfag må tidligere inn i grunnskolen. Fagene er blitt dårlig behandlet. Men dette er et langsiktig prosjekt.

* I den videregående skolen bør elvene i høyere grad få oppmuntring til å fordype seg i fysikk og matematikk.

* Flere jenter må stimuleres til å ta realfag. De stiller kanskje strengere krav til seg selv enn guttene og avstår fra å gå inn på det kompliserte. Derfor trenger de også forbilder.

Velger næringslivet
Klasse 2FY har også besøk av to realfagkandidater som hospiterer fra Institutt for Praktisk Pedagogikk ved Universitetet i Bergen.
Tore Norstrand fra Ålesund sier:
-- Vi skulle egentlig vært i næringslivet. Det er en viktig jobb å være lærer, men førsteønsket har vært næringslivet. Det samme synet har Hitesh Jaising, opprinnelig fra Bombay i India.
En hovedgrunn for disse valgene er at det tar lang tid og koster mye å ta pedagogisk utdanning etter at de er blitt cand.scient. Ett år, 40.000 kroner i utgifter og utsatte inntekter. Den pedagogiske utdanningen ble utvidet fra ett til to semestre for et par år siden.

Poengjag truer realfagene.

Hindrer fordypning: Systemet med gjennom-snittskarakterer som tellende ved opptak til høyere utdanning går utover realfagene.

TEKST:NORMANN KIRKEEIDE FOTO: RUNE SÆVIG

 Det hevder seksjonsleder Harald Åge Sæthre og kontorsjef Siri Jansen ved Universitetet i Bergen. Satsing på et høyt karaktersnitt hindrer fordyping i matematikk, fysikk og kjemi.
De to mener at en av hovedårsakene til rekrutteringsproblemene til realfagene ved universitetene er opptaksteknisk.

Misforhold
-- Tiden er moden for justeringer som oppmuntrer elevene i den videregående skolen til å forbdype seg i fagområder de senere skal satse på.
-- Det oppstår et misforhold, fordi en del av dem som kommer til Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ikke har lært nok om de fagene de senere skal studere, understreker de.
Det er særlig matematikk som. rammes, fordi det er for mange som ikke har valgt 3MX. Men også fysikk står for svakt i skolen.

Matematikk velges bort
De to gir eksempler på hvordan systemet med karaktersnitt kan føre til uheldige valg av fag for de som senere vil velge realfag. -- En som f.eks. har fått 6 i matematikk etter det første året i videregående, velger bort matematikk fordi det kan bli vanskelig å forsvare karakterene senere.

For mye å velge mellom
-- Det er alt for mye å velge mellom i den videregående skolen, sier dekanus ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, professor Eirik |Sundvor.
Det vil ta mange år å rette opp igjen svikten i den videregående skolen med mangelende fordyping i fysikk og matematikk, føyer han til.

Tegn til bedring

Ledelsen ser likevel tegn til bedring i rekrutteringen ved at det som en prøveordning er innført fordypningspoeng med særlig vekt på fysikk og matematikk.
Men de frykter at denne ordningen kan bli tatt bort.
Forslaget om en slik stimulering av realfagene kom fra arbeidsgruppen som Kirke-, undervisnings og forskningssdepartementet oppnevnte i desember 1996, og som avleverte innstilling i juli 1997. Gruppen foreslo en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak. Det ble pekt på at det er et «stort behov for revisjon av læreplanene i den videregående skolen». Det ble understreket at «på noe lengre sikt bør hele tilbudsstrukturen i realfag i den videregående opplæring vurderes».

Innlegg som du berre finn i nettavisa.:

1. runde i fysikk OL. Oppgåver, fasit og resultat.
Norsk Fysisk Selskap: Undervisningsprisen 1999.
Nye svar på fysikkproblem.
2Fy-elevar får eigen solenergidatabase på internett.    
Elevkampanje mot nye fysikkoppgaver.