Solobservatoriet fyller 50

Først vil jeg takke Fakultet som har gjort det mulig for mine elever, deres foreldre og meg å oppleve og lære om stjernehimmelen under entusiastisk og faglig dyktig ledelse av Ole Peder Sveen. Jeg er sikker på de ca 30.000 besøkende som har vært på Solobservatoriet opp gjennom årene er enig med meg i dette. Det er å håpe at Ole Peder Sveen kan virke på Solobservatoriet så lenge lysten og helsa er tilstede. I 2004 er det 50 år siden byggingen av Solobservatoriet begynte. Spørsmålet er nå de neste 50 år.

Nedenfor en mail jeg har sendt ut på Norsk Astronomisk Selskaps mailingliste angående Solobservatoriet. Jeg er ingen astronom hverken av utdanning eller på hobbybasis og er derfor avhengig av tilrettelagte steder for astronomiske ekskursjoner, hvor jeg kan komme med elever. Dette tror jeg det store flertallet av lærere i ungdomsskole og videregående skole - også høyskoler - er avhengig av i den grad de tar elevene ut på astronomiekskursjoner - også de få lærere som har fagutdanning i astronomi. Det trengs egnede fasiliteter med teleskoper. Med andre ord; skal lærerne klare å tilrettelegge for elever/studenter, må det også tilrettelegges for lærerne.

Selv har jeg brukt amatørastronomer til lokale astronomikvelder for elever. De har stilt med sine private teleskoper og geleidet både elever, foreldre og lærere på stjernehimmelen. Men personer kyndig i astronomi er det ikke mange av sammenlignet med den store elevmassen. Det blir forståelig nok fort en grense for hvor mye av sin fritid amatørastronomer kan gi til astronomikvelder for skoleelever. Derfor vil det bli et tap for realfaget og i særdeleshet astronomifaget i mange skoler, dersom mulighetene på Solobservatoriet med tiden blir borte og ikke blir erstattet av andre fasiliteter av like god kvalitet og kapasitet.

Det har vært et sentralt observatorium for astronomi i Norge - ikke lengre av betydning og interesse for forskningen i en tidsalder hvor datamaskiner og internett har gitt nye muligheter.

Solobservatoriet er derimot - med sine mange teleskoper og bygninger (ca 1100 kvadratmeter) - et tilrettelagt og sentralt beliggende ekskursjonsenter i forhold til Østlandet - den største befolkningsmenden i Norge. Senteret blir hvert år besøkt av en mengde klasser fra videregående skole - også ungdomskoler. Lærere drar med sine elever til Solobservatoriet fra mange steder i Sør-Norge, fjernt fra Harestua. Det forteller ikke bare at observatoriet er attraktivt, men at det generelt sett mangler tilrettelagte muligheter for astromoniske observasjoner i skolenes nærmiljø.

Mr. Solobservatoriet, Ole Peder Sveen er 70 år. Sveen har i masser av år vært en forutsetning for at titusener av besøkende har fått de faglige og praktiske forutsetninger til uforglemmelige astronomiske opplevelser. En avvikling av ekskursjonsvirksomheten og faren for seinere nedleggelse av Solobservatoriet, vil være et tap for allmenn opplæring i astronomi for mange skoler på Østlandet. Skoler som ønsker astronomiekskursjon mister et tilrettelagte tilbudet med faglig høy kvalitet. Det eneste stedet med relativt rasjonelle muligheter for organisering av ekskursjoner for større grupper, fordi Solobservatoriet har flere teleskoper, undervisningslokaler og overnattingsmuligheter.

I kjølevannet etter festtaler og valgkamper som poengterer behovet for satsning på realfag i norsk skole, etterlyses ofte de konkrete tiltakene som skal til for å realisere ambisjonene. Det fins ingen billig og lettvint løsning til styrking av realfaget i skolen. Alt må bygges sten på sten. Men et "materiale i byggverket" synes det å være allmen enighet om; gode og instruktive opplevelser er med å øke den faglige interessen og forståelsen. Astronomiundervisning i klasserom med bøker, film og internett kan ikke komme opp mot teleskopiske opplevelsene under den virkelige stjernehimmelen under kyndig veiledning av en kunnskapsrik astronom.

Til Arnt Orskaug
Vedr. fremtiden for Solobservatoriet på Harestua.

Først takk for din hyggelige omtale av Universitetes gl. solobservatorie. Vi er selvsagt glade for å få bekreftet, at mange elever og lærere har hatt nytte og fornøyelse av installasjonene deroppe, og vi forstår din bekymring for "at muligheterne på Solobservatoeriet med tiden skal bli borte" - som du skriver.

Fakultetsledelsen mener bl.a. av de grunner du nevner, at man nå nærmer oss et punkt , hvor det må taes noen valg mht. den fremtidige bruk av området.

Vi har derfor nettopp besluttet å starte et prosjekt som skal vurdere solobservatoriet på Harestua som et evt. fremtidig formidlings- og rekrutteringssenter innen realfag. Prosjektet vil gå over det neste halve år og vil som viktigste resultat ha en innstilling for videreføring av observatoriet med konsekvenanalyser av forskjellige tiltak. De økonomiske aspekter blir viktige, da driften av et slik senter ikke blir billig.

Prosjektleder er studiesjefen på Matnat-fakultetet Terje Harberg. Til prosjektet knyttes en Referansegruppe med deltakelse fra flere av UiOs enheter/avd. samt fra Universitetes Naturhistoriske museum.

Da rapporten fra prosjektet blir viktig som beslutningsunderlag, avventer vi resultaterne av dette arbeide innen Fakultetet uttaler seg for bastant om Solobservatoriets fremtiden.

Med vennlig hilsen
Birger Kruse