topp for stjerne A, mens
noen vurderer påstanden kvalitativt ut fra Wiens lov. Begge deler er selvsagt ok.
EKSAMEN I 3FY - HØST 2000
RAPPORT FRA EN SENSORGRUPPE
(Redaktøren har under tvil publisert eksamenssettet på dette tidspunktet.
Det er til stor hjelp ved lesing av denne artikkelen. Men mange fysikklærarar vil ha
settet i reserve til heildagsprøver. Er det synspunkt på dette, så ta kontakt med redaktøren)
Innledning
Som sensorer ved høsteksamen i 3Fy gjorde vi en del observasjoner som vi tror fysikklærere kan ha nytte av å få orientering om. Derfor denne rapporten.
Rapporten er på ingen måte noen "vitenskapelig undersøkelse". Vi har ikke brukt test-teoretiske metoder eller lignende. Rapporten er derfor bare ment å peke på tendenser vi ser i elevbesvarelsene - og kommentarer til hvordan de enkelte deloppgaver har falt ut.
Generelt
Det ser ut som elevene har hatt bra med tid, arbeidsmengden virker rimelig. Vanskegraden ser heller ikke ut til å ha vært urimelig, selv om det er vanskelig å få et fullgodt bilde ved en høsteksamen der det bare var ca 150 eksaminander.
Denne gang syntes vi som sensorgruppe at det var vanskelig å vurdere oppgave 4-alternativ A. Vi ble også i stor tvil om hvorvidt en eksaminand skulle få ståkarakter hvis han bare hadde besvart "skriveoppgavene" ( disse også selvsagt veldig lite utfyllende), og ikke hadde en eneste rett utregning.
Klikk på linkane for å få sjå oppgåvetekst!
De enkelte oppgaver
1a. Har i all hovedsak gått bra. Denne oppgaven er vel tenkt "for å komme i gang" - og ser ut til å ha fungert godt slik.
1b. Påstand 1 har gått til dels
bra. Noen regner ut topp for stjerne A, mens
noen vurderer påstanden kvalitativt ut fra Wiens lov. Begge deler er selvsagt ok.
Påstand 2. Poenget med oppgaven er vel å gi eksaminandene mulighet til å vise at de forstår at total utstålt effekt både har med temperatur og areal og gjøre. Mange "glemmer" arealet, og sier at påstanden er rett. Andre går mye lenger enn oppgaven vel var tenkt,og begynner å å vurdere om en nødvendige arealforskjell er mulig utfra stjeners plassering i HR-diagrammet.
Generelt kan vi vel si at ved slike påstander ( og til dels i settet ellers også ) er elevene ikke flinke til å gjøre det oppgaven ber dem om å gjøre. De "ser" et stikkord i oppgaveteksten, og skriver "alt" de vet omkring dette stikkordet . Presisjonsnivået er lavt.
2a. Har gått bra.
2b. Denne oppgaven er dårlig besvart. Svært få rekner vektorielt. Dessuten er det ikke uvanlig å blande begrepene energi og bevegelsesmengde.
3. Oppgaven er forbausende dårlig besvart. Dette burde vel være sentralt og kjent og kjært stoff? Rett nok er vanskegraden stor mot slutten av oppgaven, men også på de første delspørsmålene er det store misforståelser.
3a.Mange har problemer med å snu på formelen for kinetisk energi for å finne et uttrykk for farten.
3b. Krefter på toppen av loopen er svakt behandlet. Ofte påstår elevene at normalkraften peker oppover her. Forbausende mange bruker følgende kriterium for å konkludere med at bilen ikke forlater loopen: N > mg.
3c.Dekomponering av krefter viser seg vanskelig, men denne har gått noe bedre enn 3b
3d. Svært få har klart denne.
Svært få gjør det oppgaven ber dem om å gjøre. Det er ikke mange som gjør greie for et forsøk der de samlet inn og bearbeidet måledata. De fleste skriver bare litt om et forsøk de har gjort. Til eksamen i 3Fy må vi forvente at besvarelsene ligger på et annet nivå enn hva "hvermannsen" kunne skrevet. Oppgaven krever at de skal vise at de kan eksperimentelle arbeidsmetoder. Viser de at de kan det ved for eksempel bare å beskrive et forsøk som ble utført på en datamaskin?
Denne oppgaven er stor sett mye bedre besvart enn altenativ A. Generelt ser det ut som at de flinkeste elevene velger alternativ B.
Denne oppgaven har mye tekst, og elevene må bruke en del tid på å forstå hva som står der. Selve besvarelsen derimot, kan godt være veldig god, selv om den er kort. Noen steder er presisjonsnivået i besvarelsene noe svakt, ellers har denne oppgaven gått bra.
I del b av oppgaven er elevene litt i tvil om hvor mye de skal gjøre. Hvis de har en
god beskrivelse i oppgave a med krefter og det hele er det ikke stort mer å si enn at
høyrehåndsregelen brukt på formelen F = q
?
5a. Her er det stor variasjon i besvarelsene. Det er fortsatt ikke mange som gjør greie for forutsetninger de gjør. Noen gjør oppgaven svært bra. Men en del behandler ikke farten som en vektor. Her bør elevene f.eks. finne vinkel ved nedslagspunktet. Mange behandler bare y-retning og "glemmer" bevegelse i x-retning.
5b. Denne oppgaven er meget åpen og har falt overraskende godt ut. Mange gir en veldig god besvarelse, men mange avslører at de kan svært lite om mekanikk. Hos disse blir det veldig mange ord, uten at de får vist noen 3Fy-ferdigheter.Oppgaven skiller veldig godt. Noen elever gir overraskende vurderinger, som må honoreres.
En tendens vi ser i besvarelsene av denne deloppgaven er at i en og samme besvarelse kan vi finne noe som er helt glimrende framstilt, mens noe annet viser fundamentale misforståelser og mangler.
Sensorgruppe 16001