Her er ein E-mail som Arnt Orskaug har sendt til ei rad institusjonar, firma og enkeltpersonar:

LYST TIL Å BIDRA TIL NOE HÅNDFAST OG VARIG FOR REALFAGENE I UNGDOMSSKOLEN?

Denne mailen er en føler for jordsmonn til et prosjekt som kan heve matematikk, teknologi og naturvitenskap i ungdomsskolen. Et konkret tiltak som virkelig kan gjøre realfagene synlig for elevene. Sett deg godt til rette og les denne mailen som jeg dessverre ikke fikk skrevet kortere.

Åretta ungdomsskole, en av Lillehammers tre ungdomsskoler, skal bygges om for omlag 90 mill kroner fra og med neste skoleår. I egenskap av matte og naturfaglærer ved skolen, lanserte jeg tanken om å få deler av skolens uteareal særskilt tilrettelagt for realfagundervisning - en pedagogisk realfagpark. Jeg har presentert tanken for kolleger, overfor medlemmer i skolens samarbeidsutvalg og i møte med de som jobber direkte med ombyggingen, prosjektansatte, arkitekt og landskapsarkitekt. Selv om alle har vært positive til ideen, har ingen forsøkt å realisere den. Den vil kreve arbeid og økonomiske ressurser som det ikke er avsatt rammer for i utbyggingen. Derfor sender jeg denne mailen for å lodde mulighetene for hjelp utenfra.

Tradisjonelt er utearealene til ungdomsskoler bygd uten å tjene andre funksjoner enn kroppsøving, et sted å være for elevene i friminuttene og trafikken til og fra skolen. Men hva om skolegården kunne bygges med f eks de figurer og romformer som elevene finner i matematikkboka, med stein som viser de sentrale bergartene og mineralene, med malm og metaller, modeller av geologiske og astronomiske tegninger - atomer og molekyler en finner i lærebøkene, installasjoner som demonstrerer lys, farger, lyd og bølger - energi og masse? Et slikt uteområde ville bli en pedagogisk realfagpark, hvor det er enkelt for læreren å gå ut med elevene og vise og aktivisere med oppgaver. Og tar ikke en lærer elevene med ut i realfagparken i matte og naturfagtimene, vil realfagparken likevel nå elevene, fordi alle elevkull vil hvert friminutt i tre år vandre, sitte og leke i sentrale deler av det realfaglige pensum. Denne parken vil elevene aldri glemme. Det skal være en estetisk utformet reklamepark for matematikk og naturvitenskap - en opplevelsespark for inspirasjon og undring - en læringspark i skolegården som lokker lærerne og elevene ut til seg. Ting må bygges for å motstå vær og vind og ungdommer som vil prøve sine krefter, og parken må ikke være noen åpenbar fare for liv og lemmer. Vedlikeholdetsbehovet bør være lite. Pedagogiske opplegg med lærerveiledning og elevaktiviteter må utarbeides.

Lærerike installasjoner og montasjer er ikke noe nytt. Teknologiske og naturvitenskapelige museer har lange tradisjoner på å lage pedagogiske installasjoner. På messer, turistretta familieparker og opplevelsessenter satses det hvert år stort på instruktive utstillinger aktiviserende påfunn. Men i skolegårdene er det knapt noe som signaliserer at nettopp skolen er stedet for kunnskap og læring. Barneskoler, særlig etter at seksåringene kom inn i skolen, har tilrettelagt nye arealer for lek og fysisk utfoldelse. På ungdomstrinnet har elevene behov for utemiljø med et nytt innhold, f eks rene sosiale samlingssteder i friminuttene. Realfagparken som må inneholde flere steder å sitte med arbeidsoppgaver, er midt i blinken til å fylle funksjonen som utendørs samlingssteder i friminuttene.

Anbudene for ombyggingen på Åretta er innhentet og byggearbeidene starter som sagt til høsten. Selv om arbeidskontrakter for skolens utearealer er inngått og en ombygning er et sentralt tidspunkt til å gi skolen et nytt innhold, stopper aldri prosessen med å utvikle skolens innhold. Problemet er at lærerne som er de nærmeste til utvikle innholdet, bruker alle sine krefter og all sin tid å undervise. Jobben med å tilrettelegge for lærernes undervisning, særskilt ny undervisning - pedagogisk utviklingsarbeid, er det ikke opprettet stillinger til i skolene. Produktutvikling, dvs pedagogisk utvikling, er tillagt produksjonsarbeiderne, dvs lærerne. Dette er en ugunstig organisering, dersom en virkelig ønsker endring og utvikling. Utallig er de gangene næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner har suret over realfagenes stilling i skolen. Enkelte tidsbegrensede realfaglige prosjekter som tilbys skolene fra sentralt hold, er det og har det alltid vært. Problemet med disse, er at mange ikke gir varig endring av skolen - blir bare kampanjeblaff. En pedagogisk realfagpark gir derimot en varig endring. Har en først laget store molekylmodeller av f eks CH₄, C₂H₆, m. fl. i solid material, montert som en sittegruppe i det grønne, eller det periodiske system, solsystemet eller de grunnleggende geometriske figurene i en hellelagt plass i skolegården, vil det stå og virke for all framtid. Og realfagene har nok av tidløse temaer å øse av. Det står bare på kreativitet og faglig innsikt - og penger, for å få temaene til å passe inn i parken. Hva med en akustisk chattekanal for elevene tvers over skolegården vha av to parbolskjermer, slik de har på Teknisk Museum?

En pedagogisk realfagpark kan starte i det små og bygges ut. Ideen kan utvikles til et landsomfattende prosjekt. På grunn av ombyggingen egner Åretta seg ypperlig som pilotskole. Siden tingene i en slik park vil koste penger, noe det er lite av i skolene, har bransjer og bedrifter en enestående sjanse til å bidra med ting fra sine fagfelt. Skolene hungrer etter risikovillig kapital. Satser næringslivet på skolene, så skal det bli realister få tilbake. (Forresten - hvor skal de ellers komme fra?) Realfagparken gir en enestående anledning for personer på høyere læresteder til å komme med ideer fra sine fagfelt og "roterom". "Pettersmarter", hvor de måtte være å finne i samfunnet, må gjerne bidra. Selvfølgelig også grunnskolelærere, studenter og elever. For å sikre kvalitet i design, konstruksjon og materialvalg kommer en ikke utenom håndverkere, designere og kunstnere. Gode ideer kan det være rasjonelt å masseproduseres for realfagparker på flere skoler. Kanskje også bedrifter ønsker kule realfaglige installasjoner som angår egen virksomhet, bygd på plenen foran sitt hovedkontor?

Du undrer kanskje på hvorfor mailen har så mange adressater. Grunnen er håpet om større sjanse for at noen skal falle i god jord. Jeg vil sette stor pris på en tilbakemelding - også om ideen har falt på stengrunn. Send gjerne mailen videre hvis den har havnet på feil bord, eller du vet om personer, organisasjoner eller bedrifter som dette bør angå. Det er tilbakemeldinger på denne mailen som avgjør om jeg i samråd med de ansvarlig for ombyggingen av Åretta, kommer til å gå videre med ideen om en pedagogisk realfagpark.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese denne mailen. 

Forventningsfull melding fra frontlinja for realfagene i grunnskolen.

Arnt Orskaug/ lærer ved Åretta ungdomsskole Lillehammer 29.06.01
aorskaug@online.no