Norsk Fysikklærerforening, region Oppland.

Einar Oterholm einar@oterholm.no    

09.04.05: Dombåssamlinga 2005

Fysikklærerforeninga i Oppland og Møre og Romsdal arrangerte Dombåssamlinga 2005 07. - 08. april. Dombåssamlinga er eit konkret resultat av høringsarbeidet om dei nye fagplanene i fysikk - vi fekk nemleg tildelt samme oppgave i høringsrunden. I alle fall er det no tredje gongen fysikklærarar frå Oppland og Møre og Romsdal samlast på Dombås for fagleg påfyll, meiningsutveksling og sosialt samver. I fjor fekk vi fysikklærarar frå Hedmark med inn i det gode selskapet, og i år også frå Sør-Trøndelag.

 Talet på deltakarar på alle samlingane har vore rundt 25, men fordelinga mellom fylka har avspegla den økonomiske støtta frå heimefylka. På dei to første samlingane kom dei fleste frå Oppland, medan i år kom 11 frå Møre og Romsdal, 6 frå Oppland, 5 frå Hedmark og ein frå Sør-Trøndelag. Noko av forklaringa på denne fordelinga finn vi i sponsinga. Reiseutgiftene er stort sett blitt dekte av skolane. Utdanningsavdelinga i Oppland dekte dei to første åra hotellutgiftene for sine, noko møringane berre kunne drøyme om, men i år var det omvendt. Hotellet sendte fellesrekning for deltakarane frå Møre og Romsdal til Utdanningsavdelinga i Molde, opplendingane hadde fått avslag på søknaden sin.

 Mønsteret for samlingane har vore det samme på alle samlingane. Vi møtest ved nonsleitet torsdag til kaffe og ein liten prat før det første faglege innslaget. I år viste Svein Erik Knudsen frå KPT Naturfag kor stor nytte vi kan ha av videoanalyse brukt på skrått kast. Han overbeviste oss. Som ellers når fysikklærarar samlast blir det utveksla erfaringar og meiningar, både under middagen og rundt småborda etterpå. I tillegg hadde Svein Erik  sett opp og demonstrerte eit nytt apparat for å måle Planch´s konstant og også eit nytt b-spektrometer - vi er da inne i Einstein-året må vite.

 Etter frukosten fortsette vi med meir bakgrunnstoff relatert til fysikkåret, som kjent er skolar over heile verda inviterte til å gjennomføre Eratostenes sitt forsøk. Bjørn Ragnvald Pettersen frå Universitetet i miljø- og biofag trollbatt forsamlinga med forelesinga "Fra Eratostenes til satellittgeodesi. Utforminga av jordas form og størrelse gjennom tidene". På ein svært engasjerande måte viste han oss veg frå Pythagoras si frittsvevande kule til dagens nøyaktige satellitmålingar. Vi fekk høyre om at målingane av satellittbanane no er så nøyaktige at ein har funne ut både at flattrykkinga av jordkula varierer med årstidene og at den også har ein komponent som kan ha med miljøendringar å gjere !  For dei som ikkje opplevde Bjørn Pettersen si forelesing, og også vi som gjorde det, kan sjå fram til ein artikkel som han vil skrive i "Fra Fysikkens Verden".

Vi er midt inne i sluttspurten for dei nye fagplanene. På kort varsel steppa medlem i læreplangruppa, Astrid Johansen frå Adolf Øiens skole inn i staden for Anders Isnes og oppdaterte oss på ein god måte. Det er no vi kan påverke innhaldet. Vi får henta ut forslaget frå nettet og sende inn kommentarane våre.

 Dugnad med utveksling av eksperiment og undervisningsidear, gjerne kobla saman med vidare markering av fysikkåret var siste post på programmet. Erfaringane og tipsa spente frå forsøk med loggar av akselerasjon i bobbanen på Øyer, via papir som krølla seg i handa til forsøk med ping-pong-ballar i reagensglas i fritt fall som kombinerte Arkimedes lov og Einsteins innsikt. Alle fekk med seg idear heim frå denne sekvensen.

 Deltakarane var samstemte om at Dombåssamlinga 2006 må bli ein realitet - og arrangementkomiteen fann ingen grunn til ikkje å ta imot gjenval.

 Dette burde vere ein ide også for andre fylkeskontaktar i fysikklærarforeninga.

Referat. Møte på Dombås 30. og 31. januar 2003.

Til stede er 24 fysikklærere fra fylkene Møre og Romsdal og Oppland.

Alle er menn. Gjennomsnittsalder er 55 år med et standardavvik på 7år. Kanskje bør vi legge ned fysikkfaget i videregående skole i løpet av en 10-års periode.

Etter ønske fra Norsk Fysikklærerforening er målet å komme med innspill, ideer til organisering av fysikkfaget i norsk skole i framtida, i første omgang med henblikk på den neste læreplanrevisjonen.

Torsdag 30.01

Kursstart kl. 1730. Innledningsforedrag ved Einar Oterholm om "nye fornybare energikilder". En spennende oppdatering i et emne som sikkert har en sentral plass i en ny læreplan. Dessuten var det med på å løse opp stemningen og få i gang fysikkpraten, som fortsatte utover kvelden.

Fredag 31.01

Bjørn Bjørneng fra Dokka innledet under tittelen "bør skolefysikken omorganiseres?" Han presenterte først noen antagelser som han så på som grunnleggende.

• Det er viktigere å lære noe enn hva du lærer.
• Alle elever møter til undervisning med det for øyet å lære noe.
• Faglig innsikt hos læreren er svært viktig, kanskje det viktigste, for en god undervisning på alle nivåer i skolen.
• Vi ønsker ingen revolusjon innen fysikkundervisningen i norsk skole.

Deretter satte han fingeren på noen uheldige sider ved dagens organisering.

• Fysikknavnet er nesten fraværende i skolen fram til VK1 i videregående skole, og det medfører at elevene faktisk ikke vet hva fysikkfaget inneholder før de har valg (eller ikke valgt) dette som studieretningsfag.
• Det er dårlig sammenheng mellom det som har skjedd i grunnskolen og det som skjer i videregående skole.
• Lærerne i grunnskolen har ofte svake fysikkunnskaper, noe som gjør at faget tones ned.
• Naturfaget på grunnkurset i videregående skole undervises ofte enten av en lærer, og ikke sjelden har denne læreren dårligst bakgrunn i fysikk, eller av to lærere, som deler faget. Ingen av disse modellen er særlig heldige.

Dette var noen av de problemområdene Bjørneng var innom.

Dette munnet ut i fem problemstillinger, som ble behandlet i grupper ut over dagen. Gruppene leverte skriftlige besvarelser.

Møtet ble avsluttet med samling i plenum, hvor gruppenes konklusjoner ble diskutert med tanke på at dette skulle presenteres for Fysikklærerforeningen.

Problemstillingene og gruppenes konklusjoner er gjengitt nedenfor.

Problemstillinger:

1. Fysikkfaget i grunnskolen. Hva ønsker vi endret?
2. Etterutdanning/videreutdanning av lærere i grunnskole og videregående skole. Samarbeide mellom grunnskole og videregående skole. Hvordan ønsker vi det?
3. Fysikk i naturfaget på grunnkurset i videregående skole. Ønsker vi endringer her?
4. Rekruttering av lærere til fysikkfaget. Krav til kompetanse.
5. Elevenes opplevelse av overgangen mellom grunnskole og videregående skole, hvordan bør den være og hva kan gjøres for å oppnå dette?

Gruppenes svar.

Til problemstilling 1. Fysikkfaget i grunnskolen. Hva ønsker vi endret?

Elevene må oppleve at det er en rød tråd i fysikkundervisningen fra barneskole til de avslutter faget i videregående skole. Det vil antagelig også påvirke rekrutteringen til faget.

L-97 har fine mål for fysikkfaget, disse må følges opp i større grad enn i dag. Vi må sikre at alle elever opplever spennende fysikktimer hvor faget knyttes til hverdagen og hvor hverdagsfenomener kan eksperimenteres med. Elevene må få nysgjerrigheten stimulert.

Dette krever en oppgradering av fysikklærerene i grunnskolen, det kan lærerne i videregående i stor grad bistå med. Felles planleggingsdager må kunne brukes. Det må være en selvfølge at det legges økonomisk og tidsmessig til rette for et slikt samarbeid.

Uten å virke ovenfra og ned kan vi tilby hjelp i form av kurser, opprette naturfagsforum, la elever på videregående ha timer i grunnskolen, hjelpe til med prosjekter, i det hele støtte fysikkundervisningen i lokalmiljøet fra start til mål.

Dette samarbeidet vil gjøre det lettere å sikre noenlunde lik fysikkundervisning i grunnskolen, slik at videregående kurs kan tilby nye og spennende sider ved fysikkfaget, ikke drive gjentagelser.

Det må legges vekt på forsøksvirksomhet, men rapportskrivingen må tones ned. Dette gjelder også i naturfaget i videregående skole.

Til problemstilling 2: Etterutdanning/videreutdanning av lærere i grunnskole og videregående skole. Samarbeide mellom grunnskole og videregående skole. Hvordan ønsker vi det?

Vi kan ikke forvente tungt skolerte fysikklærer i grunnskolen, derfor må vi i videregående bistå.

Utveksle elever og kompetanse mellom skoleslagene.

Kurse kolleger.

Fysikk bør bli ett av de fagene hvor det gis støtte til videreutdanning. Jenter bør oppfordres spesielt til å søke.

Fysikk bør timeplanfestes som eget fag i grunnskolen. Dette forplikter i større grad enn nå.

Kanskje er tiden moden for å opprette et 1Fy kurs, et slags forkurs til 2- og 3Fy. Dette er en måte å sikre noenlunde like forkunnskaper for de elevene som skal gå 2- og 3Fy. Dette kan gjøres ved for eksempel å ta en time fra 2Fy og sammen med timen i naturfag gi et to-timersfag.

En annen modell er å ta fysikktimen ut av naturfaget og lage et fellesfag på 6 timer med matematikk og fysikk. Dette er en spennende tanke.

Primært er det ikke ønskelig å redusere timetallet i 2Fy.

Til problemstilling 3: Fysikk i naturfaget på grunnkurset i videregående skole. Ønsker vi endringer her?

Det er viktig at fysikkfaget synliggjøres som eget fag.

Gruppa hadde mange av de samme tankene som gruppe 2.

I tillegg forslo gruppa å få fysikk mer inn i kroppsøving, særlig nå som det ligger an til en utviding av timetallet i kroppsøving.

Det var også ønske om at termofysikk ble flyttet fra 2Fy til naturfag i bytte med strålingsfysikk.

Til problemstilling 4: Rekruttering av lærere til fysikkfaget. Krav til kompetanse.

Studenter får dårlig informasjon om studiesammensetning som fører direkte mot læreryrket.

Universitetet i Oslo har etablert et masterstudium direkte rettet mot skolen. En 5 års lektorutdanning. NTNU vurderer det samme. Her må Fysikklærerforeningen på banen og være med å legge premissene for slike studier. Det må være mulig å velge fordypning i fysikk, det trengs fremdeles spisskompetanse for å undervise på 2- og 3Fy nivå. En slik fordypning bør belønnes. Kurset bør kanskje ha opptakskrav 2Mx og 2Fy.

Det bør legges til rette for at lærere som ønsker videreutdanning i fysikk kan ta et studieår med lønn. Dette vil være en kostnadseffektiv ordning som vil være med å dekke fysikklærerbehovet på kort sikt. Det advares mot å la dette skje som fjernundervisning/nettbasert. Det må være et kompetansegivende formelt studieår, i skoleåret, med mye innslag av praktisk fysikkarbeid. Jenter oppfordres til å søke.

På kort sikt må det også legges til rette for at fysikklærere over 62 år blir i stillingene sine. Det kan skje ved økt lønn, delstillinger kombinert med AFP eller andre måter hvor læreren ser seg tjent med og i stand til å gjøre jobben. Med andre ord, ikke pensjonistlønn.

Vi håper at Fysikklærerforeningen følger dette opp gjennom å ta kontakt med de andre partene som er involverte, som arbeidstakerorganisasjoner, utdanningssystemet (departementer og universiteter/høgskoler), fylkeskommuner med flere.

Lærere som allerede har høy fysikkompetanse i kommunen/fylket kan kanskje periodelese fysikk, og dermed brukes på flere skoler og på flere skoletrinn.

Til problemstilling 5: Elevenes opplevelse av overgangen mellom grunnskole og videregående skole, hvordan bør den være og hva kan gjøres for å oppnå dette?

Elevene må oppleve overgangen fra ungdomsskole til videregående skole (også barnetrinnet til ungdomstrinnet) som en harmonisk overgang. De må føle progresjon og fornying, ikke repetisjon nok en gang.

Elevene må føle at de møter noe nytt når de begynner i videregående skole.

De må føle at vi verdsetter innstillingen til å lære, kanskje mer enn hva de innehar av formalkunnskaper.

Det bør undervises i færre fysikkemner på hvert skoletrinn. Viktigere å kunne noe bra, enn å kjenne lite til mye. Da vil kanskje også elevenes kunnskaper ved overgangen til videregående være mer homogen.

Reduser mengden av det kvalitative stoffet i grunnskolen.

 

Lillehammer februar 2003

Jan Finnby