NY EMNEGRUPPE I FYSIKK:
Undervisningsutvalgets forslag til emnebeskrivelser
FYS 100 - Perspektiver i fysikk
FYS 101 - Mekanikk
FYS 102 - Termodynamikk og elektromagnetisme
FYS 103 - Grunnleggende måleteknikk
FYS 104 – Kvantefysikk og statistisk mekanikk
FYS 105 - Signal- og systemanalyse
FYS 106 - Prosjektoppgave i fysik
FYS 111 - Emner i mekanikk
FYS 112 - Termodynamikk og optikk
Studieplaner frem til cand.mag. med ny emnegruppe i fysikk
Oppstart av nye og avslutning av gamle emner:


FYS 100 - Perspektiver i fysikk

2 vekttall

1 semester (høst)

Bygger på: M 001 eller M 100

Eksamen: Muntlig.

Forelesninger: 2 t/u i 14 uker

Kollokvier: 2 t/u i 14 uker

Innhold: Emnet gir innføring i elementær kvantefysikk, materiens byggesteiner, radioaktivitet og universets skapelse og utvikling. Eksempler på temaer som behandles er: Heisenbergs usikkerhetsrelasjon, bølgefunksjonen og dens interpretasjon, fra kvarker til molekyler, det store smellet, kaos.

Mål: Å gi studentene innblikk i begreper fra fysikken som har bidratt til å forme vårt verdensbilde. Det vil også gi noen glimt fra forskningsfronten i fysikk. Emnet inngår i emnegruppen i fysikk, men er også av almenn interesse for alle realfagstudenter.

FYS 101 - Mekanikk

5 vekttall

1 semester (høst)

Bygger på: M 117

Vekttallsreduksjon: 1 vt. mot FYS 011, 4 vt. mot FYS 131

Eksamen: Skriftlig, 6 timer.

Tillatte hjelpemidler: Matematiske formelsamlinger, lommekalkulator med tomt minne.

Forelesninger: 5 t/u i 14 uker

Kollokvier: 2 t/u

Oppgavegjennomgåing: 2 t/u

Laboratorieøvelser (obligatoriske): Tilsammen 10 timer.

Innhold: Emnet omfatter grunnleggende emner i klassisk mekanikk som: Kinematikk og dynamikk i flere dimensjoner, energi og felter med spesiell vekt på gravitasjonsfelter, mange-legeme vekselvirkninger, stive legemer, rotasjon, statikk, elastisitetslære, fluidmekanikk, svingninger, mekaniske bølger, gravitasjon og spesiell relativitetsteori. I øvelsene gjennomføres enkle eksperiment som belyser utvalgte deler av pensum.

Mål: Emnet skal gi studentene en grundig forståelse av mekanikkens grunnleggende lover, begreper og tenkemåte og gjøre studenten i stand til å anvende disse på fysiske problemstillinger. Emnet er grunnleggende for videre studier i bl.a. fysikk og geofysikk og inngår i emnegruppen i fysikk.

FYS 102 - Termodynamikk og elektromagnetisme

5 vekttall

1 semester (vår)

Bygger på: M 112, M 117 og FYS 101

Vekttallsreduksjon: 1 vt. mot FYS 011, 1 vt. mot FYS 131 og 4 vt. mot FYS 132

Eksamen: Skriftlig, 6 timer.

Tillatte hjelpemidler: Matematiske formelsamlinger, lommekalkulator med tomt minne.

Forelesninger: 5 t/u i 15 uker

Kollokvier: 2 t/u

Innhold: Emnet gir en innføring i termodynamikk og elektromagnetisme med spesiell vekt på følgende temaer: Termodynamiske prosesser, termodynamikkens hovedsetninger, elektriske felt og elektriske strømmer, magnetfelt og induksjon, grunnleggende elektriske kretser, Maxwells ligninger og elektromagnetiske bølger, fysikalsk optikk, interferens og diffraksjon.

Mål: Å gi studentene en grundig innføring i termodynamikk og elektromagnetisme, som hører til de viktigste fundamentene både for moderne fysikk og for teknologi. Emnet danner grunnlag for videre studier i bl.a. fysikk og geofysikk og inngår i emnegruppen i fysikk.

FYS 103 - Grunnleggende måleteknikk

3 vekttall

1 semester (vår og høst)

Bygger på: M 001 eller M 100

Vekttallsreduksjon: 2 vt. mot FYS 130, 1 vt. mot FYS 134

Eksamen: Skriftlig, 5 timer.

Tillatte hjelpemidler: Skriftlige læremidler som benyttes i kurset, oppgavesettene til kurset med kandidatens besvarelse, lommekalkulator.

Forelesninger: 1 t/u i 12 uker

Lab.kurs: 7 t/u i 12 uker

Merknader: Det er en fordel med forkunnskaper tilsvarende FYS 011 eller FYS 101. Det anbefales at FYS 102 leses parallelt. NB: Emnet undervises for første gang våren 2000.

Innhold: Emnet gir en innføring i måleteknikk, generell bruk av måleinstrumenter samt behandling og vurdering av måledata. Laboratorieoppgavene demonsterer idéer fra forskjellige deler av fysikken. Noen av oppgavene måler størrelser som er av betydning i miljøsammenheng.

Mål: Å lære studentene grunnleggende måleteknikk og bruk av alminnelige instrumenter som oscilloskop, signalgenerator, teller, multimeter, strålingsdetektorer m.m. Emnet inngår i emnegruppen i fysikk, men er også av interesse for andre realfagstudenter.

FYS 104 – Kvantefysikk og statistisk mekanikk

3 vekttall

1 semester (høst)

Bygger på: M 112, M 117, FYS 100, FYS 101 og FYS 102

Vekttallsreduksjon: 3 vt. mot FYS 133

Eksamen: Skriftlig, 5 timer.

Tillatte hjelpemidler: Matematiske formelsamlinger, lommekalkulator med tomt minne.

Forelesninger: 3 t/u i 14 uker

Kollokvier: 2 t/u

Merknad: Emnet undervises for første gang høsten 2000.

Innhold: Emnet gir en innføring i kvantemekanikkens matematiske grunnlag med eksempel på eksakt løsbare systemer i flere dimensjoner. Spesielt behandles barriereproblemet, harmonisk oscillator, hydrogenatomet, det periodiske system og båndteori. Det gis også en innføring i faste stoffers fysikk med anvendelse på halvledere og laser. Videre behandles statistisk fysikk med spesiell vekt på fordelingsfunksjoner for klassiske partikler, bosoner og fermioner.

Mål: Å gi grunnleggende kunnskaper i kvantemekanikk og statistisk mekanikk som grunnlag for videre studier i fysikk og til noen av de viktigste anvendelser av kvantemekanikken. Emnet er et nødvendig grunnlag for videre studier i atomær- og subatomær fysikk. Emnet kan inngå i emnegruppen i fysikk.

FYS 105 - Signal- og systemanalyse

3 vekttall

1 semester (høst)

Bygger på: FYS 102 og M 117

Vekttallsreduksjon: 1 vt. mot M 118

Eksamen: Skriftlig, 5 timer.

Tillatte hjelpemidler: Matematiske formelsamlinger, lommekalkulator med tomt minne.

Forelesninger: 3 t/u i 14 uker

Kollokvier: 2 t/u

Merknad: Emnet undervises for første gang høsten 2000.

Innhold: Emnet behandler kontinuerlige og diskrete systemer, anvendelse av Fourier-, Laplace- og Z-transformene, grunnleggende analog og digital signalbehandling, systemrespons, filteranalyse, stabilitetskriterier og tilbakekoplete systemer.

Mål: Å knytte matematiske metoder til fysiske problemstillinger i instrumentering og signalbehandling. Emnet danner grunnlag for videregående studier i instrumentering og elektronikk og er av interesse for studenter i tilgrensende fag. Emnet kan inngå i emnegruppen i fysikk.

FYS 106 - Prosjektoppgave i fysikk

2 vekttall

1 semester (høst)

Bygger på: FYS 100, FYS 101, FYS 102 og FYS 103

Vekttallsreduksjon: 1 vt. mot FYS 134

Eksamen: Godkjent laboratoriejournal, skriftlig prosjektoppgave og muntlig presentasjon av prosjektoppgaven i plenum. Bestått/ikke bestått.

Forelesninger: 1 t/u i 7 uker

Lab.kurs: 3 t/u i 7 uker

Kollokvier: 10 timer

Merknad: Emnet undervises for første gang høsten 2000.

Innhold: Emnet inneholder et videregående laboratoriekurs og en skriftlig prosjektoppgave (gruppearbeid) som går ut på å belyse et tema valgt i samråd med kursleder.

Mål: Å gi studentene erfaring fra eksperimentelt arbeid, prosjektsamarbeide på fysiske problemstillinger og skrivetrening. Emnet inngår i emnegruppen i fysikk.

FYS 111 - Emner i mekanikk

2 vekttall

1 semester (høst)

Bygger på: M 117

Vekttallsreduksjon: 1 vt. mot FYS 011, 2 vt. mot FYS 101, 2 vt. mot FYS 131

Eksamen: Skriftlig, 3 timer.

Tillatte hjelpemidler: Matematiske formelsamlinger, lommekalkulator med tomt minne.

Forelesninger: 5 t/u i 5 uker

Kollokvier: 2 t/u

Oppgavegjennomgåing: 2 t/u

Øvelser (obligatoriske): Tilsammen 4 timer.

Innhold: Emnet undervises som en del av FYS 101 og omfatter følgende emner: Statikk og elastisitet, fluidmekanikk, svingninger, mekaniske bølger, gravitasjon og spesiell relativitetsteori. I øvelsene gjennomføres enkle eksperiment som belyser utvalgte deler av pensum.

FYS 112 - Termodynamikk og optikk

2 vekttall

1 semester (vår)

Bygger på: M 112, M 117 og FYS 101

Vekttallsreduksjon: 1 vt. mot FYS 011, 2 vt. mot FYS 102, 1 vt. mot FYS 131 og 2 vt. mot FYS 132

Eksamen: Skriftlig, 3 timer.

Tillatte hjelpemidler: Matematiske formelsamlinger, lommekalkulator med tomt minne.

Forelesninger: 5 t/u i 6 uker

Kollokvier: 2 t/u

Innhold: Emnet undervises som en del av FYS 102 og omfatter følgende temaer: Termodynamiske prosesser, termodynamikkens hovedsetninger, Maxwells ligninger og elektromagnetiske bølger, fysikalsk optikk, interferens og diffraksjon.

Disse studentene kan f.eks. ta FYS 233 eller FYS 107 i 4. semester. Studentene kan ta både FYS 104 og FYS 105 i 5. semester.

Siste!!!  Siste!!!!:
Oppstartsplanen er ikke godkjent. Sannsynlig oppstart først i år 2000!!!!

Opprinnelig oppstartplan:
Emne Første gang     Emne Siste gang

FYS 100 Høsten 1999 FYS 130 Høsten 1999

FYS 101 Høsten 1999 FYS 131 Høsten 1998

FYS 102 Våren 2000 FYS 132 Våren 1999

FYS 103 Våren 2000^* FYS 133 Høsten 1999

FYS 104 Høsten 2000 FYS 134 Høsten 1999^*

FYS 105 Høsten 2000

FYS 106 Høsten 2000

Siste!!!  Siste!!!!:
Oppstartsplanen er ikke godkjent. Sannsynlig oppstart først i år 2000!!!!

* Det er ikke mulig å undervise FYS 103 for første gang samtidig som FYS 134 undervises for siste gang p.g.a. at noen øvelser inngår i begge kursene.