Til Statsråd Dagfinn Høybråten,Sosial- og helsedepartementet.

Kommentar til omtalen av kvantefysikk i NOU 1998:21, Alternativ medisin, (nedenfor kalt NOU), på bakgrunn av intervju med professor Alain Aspect,Paris.

Som ledd i franskstudium ved Høyskolen i Agder må studentene etter et opphold i Frankrike skrive en oppgave basert bl.a. på intervjuer. Jeg har vært franskstudent studieåret 1998/99, og da jeg har hovedfag i fysikk, og i mange år har interessert meg for de filosofiske problemene i forbindelse med kvantefysikken, dristet jeg meg til å spørre Alain Aspect, berømt for det såkalte Aspekt-forsøket, om å få et intervju med han om betydningen av hans forsøk for kvantefysikken og for de konklusjonene som er blitt trukket av New-Age filosofer for å legitimere ideen om en «holisme», noe han ønsket meg velkommen til.

Intervjuet foregikk i januar, og jeg hadde på det tidspunktet ikke lest NOU. Ett av mine spørsmål var likevel mer aktuelt enn jeg da ante:

«I forbindelse med diskusjonen om alternativ medisin kan en av og til høre påstander som f.eks.:  «Fysikerne kjenner til at det finnes energistrømmer i  kroppen. Disse energistrømmene kjente kineserne til for 2-3000 år siden.» I Norge har Stortingets sosialkomite vært i Kina for å studere alternativ medisin, og det arbeides med et lovforslag hvor en blant annet tar sikte på  å oppheve kvaksalverloven. I debatten omkring dette vil en nok komme til å høre påstander som den om energistrømmer i kroppen.»

Aspect: Dette må være en sak for medisinere og ikke fysikere.
Jeg: Og for psykologer og biologer?
Aspect: Nettopp!
«Fritjof Capra er en fysiker som ofte blir sitert av New-Age-filosofer. I forordet til hans mest kjente bok «Fysikkens Tao» sier han at han har hatt en åpenbaring: «Jeg så atomenes dans, og jeg så at det var Shivas dans.»  Capra mener at tenkemåten innenfor kvantefysikken likner på tenkemåten i buddhismen og i hinduismen.»
Aspect: «Dette er ikke fysikk. Capra er ikke representativ. New-Age-filosofene eksegerer populærlitteraturen . Det er uredelig. Vil en delta i debatten om hva fysikerne sier, må en lese litteratur skrevet av de store fysikerne som f.eks. Bohr, Einstein og John Bell.»

Det er verdt å merke seg hva Alain Aspect sier. Hans navn er blitt kjent fordi han i 1982 sammen med sine medarbeidere utførte det eksperimentet i praksis som Einstein , Podolski og Rosen gjorde som tankeeksperiment i 1935, og som senere er blitt kalt EPR-paradokset, for å vise at kvantefysikken er ufullstendig. Niels Bohr imøtegikk deres resonnement, ved å vise at det var en logisk brist i resonnementet. Aspects forsøk viste at Bohr hadde rett, og er en sterk bekreftelse på at kvantefysikken er en teori en kan stole på. De mange resultatene som har fulgt i kjølvannet av kvanteteorien,-som blir 100 år i år 2000!-, f.eks. laseren og mikroprossessoren, gjør at den av mange blir betegnet som den mest fruktbare teorien som har sett dagens lys. Da alt materielt er bygget opp av atomer, er det dessuten ingenting som er kvantefysikken uvedkommende.

Men i det som sies i NOU på side 45-46 og som begynner med: «Ideen om kollektive fenomen og samhørighet har vokst frem i kjølvannet av kvantefysikken. Et avgjørende punkt her var EPR-paradokset.» (uthevet av undertegnede), synes det å være mye som går langt ut over det som kan eksperimentelt verifiseres. Her refereres det til hypoteser, og det innrømmes riktig nok at det er modeller og teorier som er i en startfase. (Nederst side 46, 1. spalte).

Den store interessen for kvantefysikk, spesielt for EPR-paradokset og Aspect-forsøket, hos New-Age filosofer og i alternativ medisin kan bare forklares som et forsøk på å finne vitenskapelig legitimasjon for holismebegrepet. Dette antydes på side 39 i NOU der det pekes på at New-Age- bevegelsen gjenoppliver gamle religiøse former som ny-shamanisme, healing og meditasjon , og forener naturfolkenes «helhetlige» verdensbilde med en økologisk bevissthet, basert på blant annet «økosofi» og Gaia-teorien om at alt liv på jorden henger sammen slik at planeten oppfattes som én levende enhet.

Den franske filosofen Michel Lacroix skriver i sin bok «L’idéologie du New Age» (Dominos,Flammarion 1996): «New Age presenterer seg som «vitenskapens redningsmann» ved å tilføre den åpenbaringen om et nytt paradigme (holismen), men har til gjengjeld behov for vitenskapen for å godkjenne det samme paradigmet. Det er nemlig viktig å få en vitenskapelig legitimering for holismen som utgjør hjørnesteinen i deres doktrine».

Det er påfallende at mange av dem som tillegger Aspect-forsøket stor betydning, ikke spør Aspect selv om betydningen av forsøket, men derimot vitenskapsmenn eller filosofer som trekker konsekvenser av forsøket som Aspect ville betegne som uredelig. (Aspect brukte det franske ordet «malhonnête»). Vår egen fysiker Kristoffer Gjøtterud, som vel er den norske fysikeren som har arbeidet mest med de epistemologiske problemene i forbindelse med kvantefysikken, sier i boka «Mellom kvanter og guruer»:

«Kvantefysikkens helhetstrekk er imidlertid veldefinert og avgrenset og gir ikke grunnlag for de diffuse helhetsvisjoner vi møter i New Age.»

Problemet med Aspect-forsøket, og med mange andre forsøk i kvantefysikken, er at det ikke lar seg forklare kausalt innenfor rammen av den klassiske fysikk. Derfor vil det antakelig alltid være noen som leter etter en årsaksforklaring. At de da er på parti med Einstein, vil de nok ta som et tegn på at de bør fortsette å lete. (Einstein skrev i et brev til Louis De Broglie at han lignet på en struts som stadig skjulte hodet i sanden for ikke å stå ansikt til ansikt men de slemme kvantene.)

Hverken tradisjonell medisin eller alternativ medisin kan støtte seg på en teori som kanskje vil foreligge en gang i fremtiden (Cfr. midt i 2. spalte side 48 i NOU). Og uansett hvor gode teorier eller modeller en har, så må all medisinsk virksomhet legitimeres ved at den har positiv virkning på pasienten. Når det gjelder alternativ medisin ser det for meg ut til at det gjenstår mye av den form for legitimasjon.

 Med hilsen

Alf Eftestøl

 (Høybråten sendte følgende svar: "Jeg vil ta med meg dine synspunkter i mitt videre arbeid med disse spørsmål".)

 Da brevet til Høybråten ble sendt til Aspect i fransk oversettelse, fikk jeg disse e-mailene som svar. Det kan ikke være spesielt hyggelig for Alain Aspect å tenke på at det forsøket han brukte så mange år på skal bli misbrukt på denne måten i den norske nasjonalforsamlingen. Vi får håpe at den nye regjeringen greier å hindre det.

 >From: Alain Aspect <alain.aspect@iota.u-psud.fr>>To: aeftesto@hotmail.com >Subject: votre courrier >Date: Sat, 08 Jan 2000 12:12:17 +0100    

>Cher M. eftestol,   
>Je vous remercie pour vos divers courriers. Je pense que votre combat est >juste, et je vous encourage à le poursuivre. Je joins un message en anglais que vous pouvez rendre public. Je suis également prêt à donner un soutien public aux articles des scientifiques allant dans le même sens, si vous m'en faites parvenir une traduction en anglais ou français. Si vous le désirez, vous pouvez les contacter de ma part.
Bon courage et bonne année

------------------------------------------------------------------

Oversatt: Jeg takker deg for dine artikler. Jeg tror din kamp er berettiget, og jeg oppmuntrer deg til å fortsette. Jeg vedlegger en melding som du kan offentliggjøre. Jeg er også beredt til å gi en offentlig støtte til artikler av vitenskapsmenn som arbeider med samme sak hvis du kan sende meg en oversettelse på fransk eller engelsk. Hvis du ønsker det, kan du kontakte dem på vegne av meg.
Godt mot, og godt nyttår!

----------------------------------------------------------------

>From: Alain Aspect <alain.aspect@iota.u-psud.fr>>To: aeftesto@hotmail.com >Subject: physics and new age >Date: Sat, 08 Jan 2000 12:07:24 +0100

>Dear Mr eftestol,>

>I fully support your fight to avoid using physics in general, and the results of my experiments on quantum physics in particular, to support any kind of "paranormal theories", alternative medecines, etc... This connection is definitely irrelevant.

>Sincerely >Alain ASPECT

Til: Aftenposten, kronikkredaksjonen.

Nedenfor følger en artikkel skrevet på bakgrunn av en samtale med den verdenskjente fysikeren Alain Aspect. Jeg ber om at den tas inn på kronikkplass i morgenutgaven en av de første dagene.

Kristoffer Gjøtterud, som tidligere sammen med Jan Frøyland og Martin Ystenes har skrevet til dels om samme emne i Aftenposten (nevnt i min artikkel), har lest gjennom artikkelen, og gitt meg noen forslag til forkortelser og forandringer. E-mailen fra Alain Aspect gjør denne artikkelen til et vektig innlegg i debatten om bruk av kvantefysikk innenfor New Age/alternativ medisin, og jeg håper derfor at den får et tilsvarende oppslag i avisen. 

Med hilsen Alf Eftestøl.

(Returnert fra kronikkredaksjonen av plasshensyn)
Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av en samtale med den verdenskjente franske fysikeren Alain Aspect ved Universitetet i Orsay, Paris, angående betydningen av det såkalte Aspect-eksperimentet for kvantefysikken, og om de konsekvensene New Age-filosofer trekker av dette eksperimentet for å legitimere holismebegrepet som er en hjørnestein i deres doktrine. Samtalen foregikk 18. Januar 1999 i "L’Académie Française" i Paris.

Jeg var før samtalen kjent med New Ages bruk av Aspect-eksperimentet, noe som vil fremgå av de spørsmålene jeg stilte, men det skulle vise seg at emnet var langt mer aktuelt i Norge enn jeg ante på forhånd. Da jeg kom hjem, var nemlig NOU 1998:21, "Alternativ medisin" tilgjengelig, og der kan en lese på side 45: "Ideen om kollektive fenomen og samhørighet har vokst frem i kjølvannet av kvantefysikken. Et avgjørende punkt her var EPR-paradokset." Dette og mye annet av det som brukes av "fysikk" i NOU 1998:21 ser mildt sagt nokså merkelig ut for en fysiker, og er nok et resultat av det som Aspect kalte "eksegese av populærlitteratur", og som han karakteriserte som uredelig.

Aspect-eksperimentet er EPR-eksperimentet (paradokset) utført i praksis. Aspect og medarbeiderne hans gjorde dette eksperimentet i 1982, og den vanlige oppfatningen er at han med dette avgjorde striden mellom Einstein og Bohr, - til Bohrs fordel. Også her viste det seg at kvantefysikkens likninger ga riktige forutsigelser.

Etter å ha lest NOU 1998:21 sendte jeg en uttalelse i form av et brev til statsråd Dagfinn Høybråten hvor jeg gjorde oppmerksom på Aspects synspunkter med hensyn til bruken av fysikk generelt, og av hans forsøk spesielt, innenfor New Age/Alternativ medisin. Dette brevet ble også oversatt til fransk og sendt til Alain Aspect. Som svar sendte han meg en e-mail med  følgende ordlyd: "Kjære Mr. Eftestøl. Jeg støtter fullt ut din kamp for å unngå bruk av fysikk generelt, og resultatene fra mitt forsøk spesielt for å understøtte noen form for "paranormale teorier", alternativ medisin etc… En slik sammenkopling er fullstendig irrelevant. Jeg gir deg fullmakt til å sitere denne meldingen.  
Sincerely Alain Aspect."

Den fysikken en finner i NOU 1998:21 er blitt omtalt i kronikker og artikler i Aftenposten av Jan Frøyland, Kristoffer Gjøtterud og Martin Ystenes 9/4, 22/6 og 10/7, 1999, av Jan Brøgger 19/6 , av Jarle Aarbakke 26/5, av Gaute Einevoll 2/7 og av Bjarne Berg 22/7. Den sistnevnte artikkelen har overskriften "Aspect og alternativ medisin", og Aspect-eksperimentet blir omtalt som et forsøk som langt på vei stadfester en ny virkelighetsoppfatning. Vi skal nedenfor se at dette er en nokså tvilsom påstand.

Når kvantefysikk blir brukt innenfor New Age-bevegelsen, (jeg regner alternativ medisin med innenfor denne bevegelsen, slik som det vanligvis blir gjort i litteratur som beskriver den), så er det nok et resultat av det som vitenskapsfilosofen Karl Popper kaller "Loven om de utilsiktede konsekvenser." Han tenker da på hvordan store oppdagelser blir misbrukt ved at en trekker konsekvenser som ikke var tilsiktet av oppdageren. "Alt er relativt, som Einstein sa," er for eksempel blitt et munnhell, og er nok blitt brukt på områder som har lite med relativitetsteorien å gjøre, for eksempel når det gjelder moral. Hva Alain Aspect sier om bruken av kvantefysikk innenfor New Age-bevegelsen fremgår av den siterte e-mailen. På mitt spørsmål om han deltar i debatten som angår New Age, svarte han: "Dette er ikke fysikk! Jeg sier ikke:Jeg er fysiker! - En fysiker kan gi faglige råd til politikere eller andre i saker som ligger innenfor hans fagområde, men for øvrig deltar han i samfunnslivet som vanlig samfunnsborger." Aspect minner oss her om den kjente advarselen mot å spørre personer som er kjent for sine kunnskaper på sitt fagområde om råd i alle mulige saker.

Likevel var det ikke vanskelig å merke at han hadde tenkt nøye gjennom hvor grensen går mellom fysikk og filosofi/religion. I de ca. 17 årene som har gått etter at Aspect-ekperimentet ble utført i 1982 har han nok fått mange spørsmål angående dette. En fysiker som er mye sitert i New Age-litteratur er Fritjof Capra, fysikeren som ble New Age-filosof. Han sier i forordet til sin bok "Fysikkens Tao" at han har hatt en åpenbaring: "Jeg så atomene til grunnstoffene og til min kropp delta i denne kosmiske energidansen; jeg følte dens rytme og jeg hørte dens lyd, og i det øyeblikket visste jeg at dette var Shivas dans, Dansens Herre tilbedt av hinduene." Capra foretar så en sammenlikning mellom tenkemåten til kvantefysikerne og tenkemåten i østlig mystikk og religion.
Aspects kommentar var: "Dette er ikke fysikk.  Capra er ikke representativ. New Age-filosofene eksegerer populærlitteraturen. Det er uredelig! (Aspect brukte det franske ordet malhonnête). Vil en delta i debatten om hva fysikerne sier, må en lese litteratur skrevet av de store fysikerne som for eksempel Bohr, Einstein og John Bell."

Det store tankekors for mange er at en stor mengde forsøk i kvantefysikken, også Aspects forsøk, ikke lar seg forklare kausalt slik som i klassisk fysikk. Albert Einstein har på mange måter gitt uttrykk for sin misnøye med den vanlige tolkningen av   kvantefysikken (Københavnertolkningen). I et brev til Louis de Broglie (nobelprisvinner i fysikk) sier han for eksempel: " Jeg ligner på en struts som gjemmer hodet i sanden for ikke å stå ansikt til ansikt med de slemme kvantene."

Det er noe av den samme utilfredsheten som gjør at mange leter etter en kausal forklaring på de kvantefysiske eksperimentene. Alt må jo ha en årsak", tenker vi, og derfor innfører noen et holistisk prinsipp (helhetsprinsipp) "utenfor tid og rom", men som virker på gjenstander i rommet over alt på samme tid. Det er slik New Age-filosofene tenker. De er nemlig ute etter en vitenskapelig legitimasjon for holismen, som er hjørnesteinen i deres filosofi. Den franske filosofen Michel Lacroix skriver i sin bok "L’idéologie du New Age" ,(Dominos, Flammarion 1996), som jeg håper kan komme i norsk utgave om ikke altfor lenge: "New Age presenterer seg som "vitenskapens redningsmann" ved å tilføre den åpenbaringen om et nytt paradigme (holismen), men har til gjengjeld behov for vitenskapen for å godkjenne det samme paradigmet. Det er nemlig viktig å få en vitenskapelig legitimering for holismen som utgjør hjørnesteinen i deres doktrine." Hos en nøktern vitenskapsmann som Alain Aspect finner en imidlertid ingen støtte for en holisme med slike vidtrekkende konsekvenser som innenfor New Age. Stilt overfor et gåtefullt problem som det finnes mange av i kvantefysikken, gjør en klokt i å undersøke hva det er som går an å prøve eksperimentelt. Med tanke på de mange hypoteser og forsøk på alternative forklaringsmodeller spurte Aspect: "Går det an å lage en transistor ved hjelp av disse teoriene?" Meningen med dette spørsmålet var å få tydelig fram at det som kjennetegner en god vitenskapelig teori, er at den kan brukes til å forutsi ting. Med tillit til kvantefysikken har en for eksempel bygget akseleratorer for elementærpartikler til kostnader som det må internasjonalt samarbeid til for å greie, og teorien har vist seg å gi det den lovet.

Aspecteksperimentet er på tilsvarende måte et forsøk som viser at selv på dette punktet som virket helt meningsløst for bl.a. Einstein, viste det seg at kvantefysikkens forståelse var riktig. De resultatene som har fulgt i kjølvannet av kvantefysikken, som mikroprossessoren, laseren, datamaskinen, mobiltelefonen osv. som har forandret vår hverdag så totalt, gjør at det 20. århundret burde kalles "kvantefysikkens århundre".

På side 39 i NOU 1998:21 pekes det på at New Age-bevegelsen gjenoppliver gamle religiøse former som ny-shamanisme, healing og meditasjon, og forener naturfolkenes "helhetlige" verdensbilde med en økologisk bevissthet, basert på blant annet "økosofi" og Gaia-teorien om at alt liv på jorden henger sammen slik at planeten oppfattes som en levende enhet. Når Jan Brøgger i den nevnte artikkelen 19. juni roser NOU 1998:21 for dens åpenhet mot alternative virkelighetsoppfatninger og andre sivilisasjoners kunnskapstradisjoner, som den kinesiske og den indiske, så er det først og fremst en bekreftelse på at vi her har med den ovenfor nevnte gjenopplivingen av gamle religiøse former å gjøre.

Vi har sikkert mye å lære av andre kulturer, men dette bør ikke skje ved at vi oppgir, eller misbruker det i vår egen kulturelle tradisjon som har vist seg å være fruktbart. I denne sammenhengen gjelder det først og fremst den naturvitenskapelige metoden. Når Brøgger mistenker de tre "Blindernfysikerne" (Martin Ystenes er professor i kjemi ved NTNU) for å henge fast i den positivistiske tenkemåten, så mistenker han dem for å bruke den naturvitenskapelige metoden. Men i naturvitenskapene har denne metoden vist seg å være uhyre fruktbar. Dette påpekes av professor Gaute T. Einevoll i den ovenfor nevnte kronikken 02.07.99.

I slutten av samtalen med Aspect siterte jeg Kristoffer Gjøtterud som i innledningen til et foredrag sa: "Jeg er en troende, men jeg vet at kilden for min tro ligger et annet sted. Derfor går jeg til fysikken uten fordommer. Jeg spør ikke engstelig om fysikken kan bevise eller motbevise min tro."

"Nettopp!", var Aspects kommentar.

Tiden var ute. Jeg spurte ikke Aspect nærmere om hans livssyn, men dette "nettopp" viser at han regner religionen til et virkelighetsområde som ikke er tilgjengelig for fysikken.

Med et transcendent Gudsbegrep som i kristendommen kan en finne et skille mellom tro og naturvitenskap. Men med et holistisk livssyn som er panteistisk og/eller monistisk blir dette vanskelig. Det nye i våre dager er ikke at det har skjedd et paradigmeskifte innenfor fysikken,

Aspect-eksperimentet har bare bekreftet det som fysikerne og noen kristne teologer visste allerede i 1930-årene. Det nye er det holistiske livssynet som skal finne legitimering hos naturvitenskapen. Her er det behov for opprydningsarbeid , noe NOU 1998:21 tydelig viser.