Møte mellom fysikklærere og NTH/NTNU-fysikere i Trondheim
Trondheim 1.nov.-98 Per Inge Hønnås

Innlegg av:
Sigrid Skogan
Eimund Aamodt
Kristen Kvenseth
Professor Ivar Svare
Professor Svein Sigmond
Og tilslutt avsluttende diskusjonsrunde

En oktoberkveld møttes fysikklærer fra de videregående skolene i Trondheimsområdet universitetsfysikere fra NTH/NTNU til et et 3-timers møte på Strinda videregående skole. I alt var over 40 personer samlet.

Sigrid Skogan, medlem av landsstyret i Fysikklærerforeningen , presenterte først foreningen og de saker en for tiden er mest opptatt av. Hun understreket spesielt hvor bekymringsfull situasjonen egentlig er når det gjelder å få fysikklærere til skolen i årene som kommer. Hun viste da til alderssammensetningen på dagens fysikklærer og de utrolig lave antall fysikere som tar pedagogisk utdanning.Hva dette igjen vil bety for elevsøkningen til fysikkfagene i skolen og søkningen til fysikk-studier og ingeniørfag kan en lett tenke seg. Fysikklærerforeningen er her en pådriver overfor departement og skolemyndigheter for å få disse til å forstå alvoret i situasjonen.

Eimund Aamodt, tidligere leder av Fysikklærerforeningen, orienterte deretter kort om de nye læreplanene før han presenterte nye oppgavetyper i faget eksemplifisert gjennom de to prøvesettene på 3 Fy-eksamen som noen av lærerne allerede har sett. For universitetsfysikerne var dette nytt stoff. De hadde da også mange kommentarer til de nye oppgavene. Flere av dem stilte seg sterkt kritisk til «prateoppgaver» og historisk stoff. De ønsket i stedet bl.a mer bokstav- og symbolregning og oppgaver forankret i dagliglivets problemer. Aamodt minte om at også 3 Fy er både et allmenndannende- og et studieforberedende fag. Men han hadde ingen problemer med å forstå mye av kritikken som kom fram. Oppgavenemnda hadde imidlertid mange hensyn å ta som alt i alt gjorde at en måtte forvente noe liknende til den virkelige 3 Fy eksamen.

Etter en pause med servering for å få fysikklærer og univeritetsfysiker i mer uformell fysikk-prat, skulle Kristen Kvenseth ved Strinda v.g.skole prøve å besvare spørsmålet

«Har de nye fysikkplanene gitt oss nye fysikk-fag i den videregående skolen?» Sine svar skulle han gi ut fra sitt ståsted som faglærer for 2 Fy og 3 Fy-elever. Dessverre måtte Kvenseth melde avbud på kort varsel. Men møtelederen refererte noen av punktene i Kvenseths manuskrift. Svarene ble nok mye «ja» for 2 Fy men foreløpig «nei» for 3 Fy.

Professor Ivar Svare ved avdeling for Fysikk ved NTH fikk så ordet for å fortelle forsamlingen : «Hva forventer NTH/NTNU -og industrien- av fysikk-kunnskaper hos de nye studentene ?»

Professor Svare presiserte nødvendigheten av presis og kvantitativ kunnskap og tankegang. Dessuten er det helt nødvendig å kunne tenke i og operere matematiske og fysiske lover i symbøler og bokstaver.Tallsvar er ikke alltid så nødvendige- eller de kan komme helt til slutt ved innsetting i en formel som en har regnet seg fram til. Slik kunnskap er også nødvendig fordi fysikken er internasjonal - vi kan ikke ha noen egen norsk fysikk der en vektlegger Newtons liv like mye som hans fysikk. Ellers må oppgaver ta utgangspunkt i dagliglivets problemer. Ingen kvarker, ingen astrofysikk og bare minimalt med historisk fysikk er nødvendig. Dårlige fysikk-kunnskaper gir etter hvert dårligere ingeniører og dårligere industri ! Se på hvordan engelsk industri ble svekket pga. fysikkens dårlige ry blant engelsk ungdom ! Derivasjon og integrasjon må inn i fysikken i videregående skole sammen med mer teknologi!
Svare omtalte Aamodts eksempelsett som «ødeleggende for NTH».

Professor Svein Sigmond fra samme avdeling ved NTH hadde også et innlegg der han bl.a. presenterte oppgaver som sist sommer var gitt ved NTH til nye studenter uten 3 Fy. Disse må ta (deler av) 3 Fy som et 14 dagers sommerkurs med en skriftlig eksamen.

Sist sommer strøk 65 % av de frammøtte! Sigmond mente det elendige resulatet bl.a. skyldtes omleggingen av matematikken og den overdrevne bruk av kalkulator på bekostning av algebra og bokstavregning. Ellers omtalte Sigmond skolen og departementet (som ansvarlig for læreplanene) som «den relative verden» mens den «virkelige verden» måtte beskjeftige seg med sikre fakta og kunnskap. En kan ikke vurdere eller drøfte om oljeplattformene i Nordsjøen holder mål , en må vite !

Ellers var Sigmond lite begeistret for moteordet «helhetssyn» i skolen. En må også kjenne og beherske detaljer - ingen vil la seg operere av en lege som kun har et «helhetssyn» på mennesket! I skolen var det også alt for mye underholdning etter Sigmonds mening. Han støttet slutt fullt ut professor Svares omtale av eksempelsettene i 3 Fy.

I den avsluttende diskusjonsrunden hadde mange ordet og var generelt bekymret for fysikkens- og ingeniørfagenes stilling i Norge. Men ingen hadde vel egentlig noen fullgod løsning på problemene omkring rekruttering, kvalitet og innhold i faget.

Norsk Fysikklæreforening i Sør-Trøndelag må sannsynligvis forfølge denne saken ?

Iallfall er det positivt at fysikere fra ulike utdanningstrinn av og til møtes for å lære litt om hverandres synspunkter !