Møtet ble holdt på Høgskolen i Nord-Trøndelag, Røstad, Levanger, og samlet rundt 20 realfaglærere fra fylket, hovedsakelig fra videregående skole.

Tema for møtet var:
1. Opprettelse av Skolelaboratorium i Trondheim 
2. Om læreplanarbeidet i Naturfag.
3. Nye fagplaner i Naturfag og Matematikk i videregående skole.
4. Debatt
Styremedlem i Norsk fysikklærerforening, Sigrid Skogan, ønsket velkommen og ga en liten innledning til kveldens to tema og presenterte kveldens to hovedinnledere, førsteamanuensis Peter van Marion ( om Skolelaboratoriet og fagplanarbeid i naturfag ) og forskningskoordinator Ingvild Holden ( medlem av fagplangruppa for matematikk, 1 MA).

1. Opprettelse av Skolelaboratorium i Trondheim

Peter van Marion orienterte først om Skolelaboratoriet. Planarbeidet startet i 1995, og aktiviteten kommer i gang fra høsten 1999 med godkjente planer. Dette laboratoriet skal være litt annerledes enn det vi kjenner fra Oslo, det skal favne både matematikk, naturfag og teknologi. Det skal drive utvikling og fornyelse av undervisningen i skolen, f.eks være med på læreplanarbeid. Det skal være et bindeledd mellom skolen (både grunnskole og videregående skole) og universitet og arbeide opp mot fylkeskommunene, Statens utdanningkontor og høyskolene, først og fremst i landsdelen. Foreløpig er aktiviteten lagt til Dragvoll, men det er bestemt at den skal flyttes til Gløshaugen (gamle NTH) når det nye realfagbygget står ferdig.

Staben i starten er:

Stipendiat, finansiert av NTNF

1/2 lærerstilling, betalt av de to Trøndelagsfylkene

1/2 lærerstilling, betalt av Trondheim kommune.

Etter planen vil laboratoriet ha 3 lærerstillinger etter 3 år.

Satsingsområder vil være:

Økning av rekrutteringen til realfagene.

Jenter og matematikk.

Service til skolene, f.eks datalogging, instruksjonsvideoer etc.

Nærmere opplysninger om Skolelaboratoriet og oppdatert informasjon om kurs finnes også på følgende internett-adresse: http://www.plu.ntnu.no/skolelab

Peter van Marion fortsatte så om læreplanarbeidet i Naturfag. Han er medlem av læreplangruppen i Naturfag som har fått sterke føringer fra Departementet.

Mange har uttrykt forbauselse over at nytt fagplanarbeid nå er på gang. Departementets begrunnelse for ny fagplan er stor overlapping mellom nye fagplaner i L -97 og de nåværende planene for 1 NA. Det står nå må i ungdomsskoleplanene der det før sto kan.

Modulstruktur skal beholdes (2 + 3), selv om mange opplever det negativt. Innholdet i 2-timersmodulen må det spesielt sees på.

Vurderingsformene skal ikke endres vesentlig.

Det planlegges ikke endringer i VKI/VKII-kursene.

Det skal ryddes i verbene i fagplanen ( kjenne til, ha kjennskap til, forstå ).

Læringsmålene er for elevene, det er ikke lærerens undervisningsform som skal evalueres. Derfor skal det ikke være krav om øvelser/feltarbeid. (Kommentar: Er det privatistene det er tenkt på?).

Fristene er som vanlig uhyre knappe. Utkast til læreplan skal være ferdig 9. april, høringen blir kort, slik at planen skal være ferdig 27. august 1999. Lærebøker skal skrives, og planen skal være gjeldende fra 1. august 2000.

Ingvild Holden fra fagplangruppen i matematikk 1 MA tok så over:
Nye fagplaner i Naturfag og Matematikk i videregående skole.

Arbeidet startet i november 1998 med et miniseminar hvor minister Jon Lilletun deltok. Her gjaldt det revisjon av både Grunnkurs, VKI og VKII, fordi nye fagplaner i L – 97 gjør det nødvendig.

Personene i plangruppa ble referert. For matematikk var det ikke så stramme tidsfrister som i naturfag.

Det ble orientert om arbeidet i fagplangruppa, om åpne og skjulte føringer. På spørsmål om en kunne rokke ved modulstrukturen som mange opplever negativ, svarte Holden at konsulent Astrup i Departementet hevder at det er politisk flertall for å videreføre den.

Noen interessante problemstillinger kom frem: Det var viktig å få frem at de som slutter etter Grunnkurs, modul 2A, kan bli lærere og undervise i matematikk, og at de fleste blir foreldre til elever som skal ha matematikk i minst 10 år.

Det ble diskutert innhold - mengde/emner. Skulle grunnkurset som nå være ren repetisjon av ungdomsskolepensumet (Modul1)? Skulle det satses på færre emner i de videregående kursene? Skulle strukturen med felles modul for allmenfag og yrkesfag fortsette? Var det en tanke å løsne på overgangene fra 2A til 2MY og fra 2MX til 3MY ?

Etterhvert kom det frem at det var departementale føringer også for denne plangruppen.

Grunnkurset skulle være obligatorisk, 5 timer i AØ og modulbygd (3 / 5) felles for yrkesfag.

Oppdeling i Modul A og Modul B

Og: Tanken om å gjøre matematikk obligatorisk i 2 år for AØ er luftet!

Vesentlige endringer for timene i 1. klasse er på gang. 5 - timers kurset i ØK/IT vil sannsynligvis forsvinne grunnet endrede planer for grunnskolen.

I debatten etter innledningene fikk Truls Sevje, leder av Norsk Lektorlag, ordet. Som matematiker i den videregående skolen var han meget bekymret over den lett påviselige nivåsenkningen som har funnet sted i skolen de siste to ti-år. Han kunne dokumentere at matematikkravene i vårt 1MA var betydelig lavere enn det som var kravet til laveste kursplan i 8. klasse i grunnskolen tidlig i 70 - årene.

Truls Sevje la fram Norsk Lektorlags forslag til en faglig oppbygning av matematikkfaget i allmennfaglig studieretning med deling i 1 MA allerede fra dag 1. Begrunnelsen for dette er:

erfaringer fra universiteter med Reform -94

pedagogiske begrunnelser fra arbeid i sammenholdte klasser

Mange tok ordet i den videre debatt og ga uttrykk for frustrasjoner ut fra arbeid med reform -94. Stor endring i utforming av eksamensoppgaver der faglige spørsmål blir sterkt nedtonet var manges erfaring.

Den nye ordningen med oppbygging av studiekompetanse ved kobling av moduler fra yrkesfaglig studieretning og allmennfaglig studieretning var et hett tema. Denne veien til studiekompetanse ble av flere ansett som et lureri overfor elever.

Et eventuelt bortfall av femtimersfaget ØK/IT i 1. klasse ble ansett som en mulighet til å styrke naturfagene. Er en oppdeling av kjemi, biologi , fysikk mulig?

Debatten gikk friskt til møtet måtte avrundes.

Referent Håkon Hundal