Norsk Fysikklærerforening, region Buskerud.

Perspektiver i fysikkfaget

	Hvorfor skal det undervises i fysikk i skolen?
	Hva vil vi med skolefysikken?

Bakgrunnen for møtet var Fysikklærerforeningens ønske om at det avholdes regionale møter med ulike temaer, for å skape en bredest mulig debatt og få flest mulig innspill til prosjektet "Fysikk for det 21. århundre" og til den forestående læreplanprosessen i fysikk.

Møtet samlet hele 23 fysikklærere fra Buskerud og Vestfold. Initiativtager, arrangør og møteleder var lektor Per Arnslett ved Drammen videregående skole. Innledere var Bjørn Lerkerød og John Haugan. Nedenfor gjengis hovedpunktene i de to hovedinnleggene, og noen av synspunktene fra debatten som fulgte.

Lerkerød tok opp ulike filosofiske syn på hva fysikk er, og satte opp to sett av begrepsmessige motpoler som er blitt brukt for å beskrive naturvitenskapen og dem som utøver den:

prosess ¾ resultat oppdager ¾ oppfinner

Ut fra denne gjennomgangen satte han opp fire aspekter som er sentrale i fysikken:

1. Fysikkens teorier og lover (resultater)
2. Eksperimenter (prosess)
3. Fysikkens idehistorie (prosess)
4. Anvendelser (resultater)

Fysikk er samspillet mellom disse fire komponentene, og skolefaget må vise hele denne bredden.

Lerkerød mente 2Fy først og fremst bør være et allmenndannende fag, og at eksamen fortsatt skal være muntlig. Læreplanen bør gi et visst spillerom for valg av emner innenfor de tre siste aspektene. Før eksamen utarbeides lokalt en kortfattet oversikt over hva som er blitt vektlagt innenfor disse tre feltene.

3Fy bør være et studieforberedende fag, med skriftlig eksamen. Eksamensoppgavene bør være forutsigbare, samtidig som de prøver alle de fire grunnleggende aspektene. Oppgavene om de tre siste aspektene kan likevel variere fra skole til skole.

Haugan innledet med følgende historie av Harold Benjamin:

"Tre fundamentale fag dannet grunnlaget for det første pensum for steinalderfolk: Å fange fisk med hendene, å slå i hjel små dyr med klubber og å skremme vekk sabeltanntigere med fakler. Ved å lære disse fagene i skolene klarte steinalderfolkene seg ganske bra helt til det ble en forandring i levekårene på grunn av kaldere klima og framvekstene av isbreene. Da bekkene ble grumsete sånn at det ikke var mulig å se fiskene, oppfant noen fiskenettet. Da de små dyrene forsvant, og det i stedet kom antiloper, klarte steinaldermenneskene å fange antilopene ved å finne opp snarer. Sabeltanntigrene døde ut på grunn av lungebetennelse. I stedet kom de store isbjørnene, som steinalderfolkene klarte å fange ved å lage dyregraver. Det å lage fiskenett, snarer og dyregraver ble en viktig del av livet.

Men i skolene fortsatte man å lære å fange fisk med hendene, å slå i hjel små dyr med klubber, og å skremme vekk sabeltanntigere med fakler. Noen liberale skolefolk ville ha med nett-laging, snarekonstruksjon og graving i pensum, men ble møtt av sterk motstand. De gamle fagene måtte opprettholdes på grunn av deres kulturelle verdi, hevdet skolefolket. De sa: "Å trene på å fange ikke-eksisterende fisk med hendene er den beste måten å øve opp muskelkoordinering og tålmodighet. Å trene på å slå i hjel små dyr som ikke eksisterer med klubber er en øvelse i å fantasi og utholdenhet. Å trene på skremme vekk tigere som ikke fins, øver opp mot. Noen ting er så grunnleggende og viktige i utdannelsen at de ikke må bli endret."

Haugan pekte på at de videregående studier i sin tid ble grunnlagt på tradisjonen fra universitetene. De har etter hans syn ikke endret seg vesentlig siden den gangen. Lærebøkene presenterer professorenes syn på naturvitenskap, og skal frambringe nye professorer som igjen vil skrive lærebøker i samme tradisjon. Faget er i stor grad et lukket akademisk systemet. Samtidig foregår mye av vår tids fysikkforskning utenfor universitetene, hos store firmaer og konsern. Det er derfor et problem at mange av resultatene ikke kommer allmennheten for øre.

Når vi skal vurdere hva som skal prege den nye skolefysikken, må vi se på både nytteaspektet, det økonomiske aspektet, det demokratiske aspektet og det kulturelle aspektet - både for samfunnet og for det enkelte individ. Vi kan ikke forsvare å ha med emner bare fordi de har vært med "bestandig". Emnene må forsvare sin plass ut fra en kritisk gjennomgang av de fire innfallsvinklene ovenfor.

Haugan pekte på at Newtons lover er vanskelige, krever matematikkforståelse, ikke anvendes på særlig mange områder og ikke er spesielt spennende for fysikkelevene. Andre temaer er mer aktuelle, og vekker mer interesse. Kanskje bør "Newton få hvile nå", eller i hvert fall få en mindre sentral plass. I stedet bør emnene teknikk og teknologi komme inn. Samspillet mellom "Science - Technology – Society" bør prege faget.

Det var mange som ga uttrykk for at fysikkfaget ikke må blir for matematisk, spesielt ikke 2Fy. For mye matematikk kan sperre for en dypere forståelse av de sentrale begrepene i fysikken. Noen pekte likevel på at samspillet mellom matematikk og fysikk nettopp er noe av det karakteristiske og flott ved fysikkfaget, og at dette ikke må forsvinne helt. Spesielt 3Fy inneholder en intellektuell grunnleggende beskrivelse av naturen som mange av elevene har sansen for, og som er sentral i faget.

Det er helt avgjørende at den nye skolefysikken gir tid til undring og refleksjon. Dagens læreplaner fører i alt for stor grad til et jag fra emne til emne, uten at lærere og elever får tid til å fordype seg, stille spørsmål og gjøre undersøkelser. En romsligere tidsplan gir også mulighet for lokale opplegg, med ekskursjoner og bedriftsbesøk. Det er i grunnen ikke så viktig hvilke emner vi skal ta opp, bare vi får tid til å komme på innsiden av dem. "Elevene lærer mer fysikk ved å lære mindre fysikk! Less is more!"

For å minske tidspresset, ble det foreslått at læreplanen kunne inneholde noen obligatoriske kjerneemner, og noen valgfrie emner. En annen modell er at skolene velger for eksempel 8 av 10 foreslåtte emner.

Møtedeltakerne var opptatt av at synspunktene fra Fysikklærerforeningen må bli vektlagt når den nye læreplanen utarbeides: Hvem er beslutningstakerne? Hvem sine interesser ivaretas? Hvordan påvirker vi?

Drammen, 4. juni 2003, Per Roar Ekeland