Bergens Tidende har i januar/februar hatt ei rad artiklar om realfaga - og spesielt
fysikkfaget - sin stilling i norsk skole. Her er utdrag frå nokre av dei:
Skolefysikken på vei mot krise.
TEKST: NORMANN KIRKEEIDE
Besøket fra Bergens Tidende er uventet, men de tar spørsmålene på sparket.
-- Hvor mange har bestemt seg for hva de skal bli?
Tre hender kommer i været. To vil bli sivilingeniører og en har valgt data.
Etter hvert som samtalen går, viser det seg at det kanskje er noen flere som er begynt å
snuse på et yrkesvalg. «Befal» er det en som nevner senere.
Etter hvert kommer det også frem at elevene er godt fornøyde med læreren sin.
«Liker det ...»
Doktorgradsutdannede Rune Stadsnes tar denne rosen med fatning. Men har i en tidligere
samtale bekreftet at han har valgt undervisning fremfor forskning, kort og god fordi han
liker det.
Tanks skole ligger i universitetsbyen Bergen.
Rektor Tor Reinholdt Tønder sier til BT at de ikke konkret har hatt problemer med
rekrutteringen til lærerstillingene i realfag.
-- Men vi ser at søkertallene går ned og jeg tror det i fremtiden blir vanskeligere å
få tak i realister.
Realfaglærerne Lars Herland og Jens Gjerde er cand.realer fra Universitetet i Bergen.
De trekker opp linjene tilbake til 60-årene. Da var skolen en god arbeidsplass å gå til
med høy status og 50 prosent høyere lønn enn i dag, relativt sett.
Da var det ikke konkurranse fra olje og fra data. Tilgangen var god og mange dyktige folk
kom til skolen.
Men siden ble det kamp om de ferdige realfagkandidatene. Næringslivet kom med tilbud mens
de var i ferd med å avslutte hovedfag.
Samtidig som den faglige utviklingen har skutt fart, er lærerne i skolen sultefôret med
kun en til to kursdager pr. år.
For sine fag og for fremtiden har de følgende tanker:
* Matematikk og fysikk og naturfag må tidligere inn i grunnskolen. Fagene er blitt
dårlig behandlet. Men dette er et langsiktig prosjekt.
* I den videregående skolen bør elvene i høyere grad få oppmuntring til å fordype seg
i fysikk og matematikk.
* Flere jenter må stimuleres til å ta realfag. De stiller kanskje strengere krav til seg
selv enn guttene og avstår fra å gå inn på det kompliserte. Derfor trenger de også
forbilder.
Velger næringslivet
Klasse 2FY har også besøk av to realfagkandidater som hospiterer fra Institutt for
Praktisk Pedagogikk ved Universitetet i Bergen.
Tore Norstrand fra Ålesund sier:
-- Vi skulle egentlig vært i næringslivet. Det er en viktig jobb å være lærer, men
førsteønsket har vært næringslivet. Det samme synet har Hitesh Jaising, opprinnelig
fra Bombay i India.
En hovedgrunn for disse valgene er at det tar lang tid og koster mye å ta pedagogisk
utdanning etter at de er blitt cand.scient. Ett år, 40.000 kroner i utgifter og utsatte
inntekter. Den pedagogiske utdanningen ble utvidet fra ett til to semestre for et par år
siden.
Hindrer fordypning: Systemet med gjennom-snittskarakterer som tellende ved opptak til høyere utdanning går utover realfagene.
TEKST:NORMANN KIRKEEIDE FOTO: RUNE SÆVIG
Det hevder seksjonsleder Harald Åge Sæthre og kontorsjef Siri Jansen
ved Universitetet i Bergen. Satsing på et høyt karaktersnitt hindrer fordyping i
matematikk, fysikk og kjemi.
De to mener at en av hovedårsakene til rekrutteringsproblemene til realfagene ved
universitetene er opptaksteknisk.
Misforhold
-- Tiden er moden for justeringer som oppmuntrer elevene i den videregående skolen til å
forbdype seg i fagområder de senere skal satse på.
-- Det oppstår et misforhold, fordi en del av dem som kommer til Det
matematisk-naturvitenskaplige fakultet ikke har lært nok om de fagene de senere skal
studere, understreker de.
Det er særlig matematikk som. rammes, fordi det er for mange som ikke har valgt 3MX. Men
også fysikk står for svakt i skolen.
Matematikk velges bort
De to gir eksempler på hvordan systemet med karaktersnitt kan føre til uheldige valg av
fag for de som senere vil velge realfag. -- En som f.eks. har fått 6 i matematikk etter
det første året i videregående, velger bort matematikk fordi det kan bli vanskelig å
forsvare karakterene senere.
For mye å velge mellom
-- Det er alt for mye å velge mellom i den videregående skolen, sier dekanus ved Det
matematisk-naturvitenskaplige fakultet, professor Eirik |Sundvor.
Det vil ta mange år å rette opp igjen svikten i den videregående skolen med mangelende
fordyping i fysikk og matematikk, føyer han til.
Tegn til bedring
Ledelsen ser likevel tegn til bedring i rekrutteringen ved at det som en prøveordning er
innført fordypningspoeng med særlig vekt på fysikk og matematikk.
Men de frykter at denne ordningen kan bli tatt bort.
Forslaget om en slik stimulering av realfagene kom fra arbeidsgruppen som Kirke-,
undervisnings og forskningssdepartementet oppnevnte i desember 1996, og som avleverte
innstilling i juli 1997. Gruppen foreslo en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak. Det
ble pekt på at det er et «stort behov for revisjon av læreplanene i den videregående
skolen». Det ble understreket at «på noe lengre sikt bør hele tilbudsstrukturen i
realfag i den videregående opplæring vurderes».