Naturfag (Forslag til læreplaner for fellesfag) Om deg/høringsinstansen NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.    Hvilket fylke sendes uttalelsen fra?   Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold   Elev Foresatt Ansatt i skole/fagopplæring Ansatt i universitets- og høgskolesektoren Andre  Hvilken rolle har du/høringsinstansen?           Leder i Norsk fysikklærerforening Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring.              Kommentarer og forslag til forbedringer I liten grad formulert som formål. I dette formålet bør man formulere noen overordnete kompetanser. I rammeverkene til PISA undersøkelsen finnes det eksempelvis gode formuleringer av overordnete kompetanser som i stor grad er forenlig med kompetansemålene i denne planen. Teknologi har for sentral plass i formuleringene. husk at dette er "kun" ett av flere emner i planen. I formålet signaliseres det (ubevisst?) at hovedbegrunnelsen for naturfaget er teknologiens rolle i vårt samfunn. I korte trekk er denne formuleringen blodfattig og ikke et særlig godt uttrykk for de visjoner og begrunnelser som ligger bak et naturfag for alle. I så måte er dette svak sakprosa. Bærer preg av å være utklipt fra en lengre tekst...?   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Det er samsvar mellom formål og kompetansemål i faget.              Kommentarer og forslag til forbedringer begrunnelsen for denne strenge vurderingen er å finne i punktet ovenfor, all den tid dette ikke er formulert som et formål kan det heller ikke forventes at formål og kompetansemål har et stort samsvar. Det er imidlertid også feil å si at det er liute samsvar. Poenget er at det ikke er mulig med et samsvar.   1 Enig 2 3 4 5 6 Uenig  Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget.              Kommentarer og forslag til forbedringer Se ovenfor Struktur NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.   1 Enig 2 3 4 5 6 Uenig  Hovedområdene angir de sentrale innholds- og/eller funksjonsområdene i faget på en god måte.              Kommentarer og forslag til forbedringer Vi er svært glad i forskerspiren som på en god måte synliggjør fagets praktiske karakter, og at faget i stor grad også handler om hvordan kunnskap etableres.   1 Enig 2 3 4 5 6 Uenig  Teksten om grunnleggende ferdigheter i faget viser hvordan ferdighetene er viktige for utvikling av fagkompetansen og som en del av fagkompetansen.              Kommentarer og forslag til forbedringer Formuleringene av digital kompetanse i faget er for omfattende. Det hadde vært ønskelig med en noe skarpere definisjon. Slik det står her kan det synes som om ´alt er lov´. Den spesifikt naturfaglige bruken av IKT kan løftes fram. Videre er det viktig at formuleringen knyttet til kritisk vurdering av nettbaserte kilder formuleres som en kompetanse, og ikke kun som en metode som styrker arbeidet i faget. Slik det her står kan det brukes som en begrunnelse for at "hvis vi lar elevene bruke internett og bearbeide informasjon fra dette, så får vi god naturfagundervisning", noe som sikkert ikke er meningen med formuleringen. Kompetansemål i faget NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.   1 Enig 2 3 4 5 6 Uenig  Kompetansemålene i faget angir den kompetansen elevene skal utvikle for dagens samfunn og med tanke på framtiden.              Kommentarer og forslag til forbedringer Se kommentarer nedenfor   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Kompetansemålene gir rom for tilpasset opplæring.              Kommentarer og forslag til forbedringer Fordelen med uklare formuleringer er jo at de kan tilpasses lett. Imidlertid vil vi påpeke at denne positve vurderingen ikke kan tolkes som en positiv vurdering av planen. Manglende presisjon er heller et problem.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Kompetansemålene sikrer god progresjon i elevenes læring.              Kommentarer og forslag til forbedringer Her knytter vi vår vurdering spesielt til de fysikkfaglige begrepene som inngår i planen. Den totale mangelen på spiralprinsipp er en farlig tendens. Et eksempel: I fjerde klasse skal elevene ha nådd et kompetansemål knytttet til en enkel modell av sola, jorda og månen. Formuleringen av dette på småskoletrinnet er viktig, men det er naturlig at modellen tas opp igjen og videreutvikles på et høyere nivå. Fra en oppgave i PISA vet vi eksempelvis at en komplett modell av jord, sol, måne-systemet som kan brukes til å forstå eksempelvis årstider, typisk ikke beherskes av 10. klassinger (kun 10 % av de norske elevene har en robust mental modell av dette systemet, se rapporten fra PISA 2003 side 127). Enda verre er det knesatte forbudet mot spiralprinsippet når det gjelder begreper knyttet til gravitasjon, og generelle begreper knyttet til læren om energi. Tar man dette på alvor skal man ikke ta opp igjen elementær mekanikk knyttet til gravitasjonsfeltet og grunnleggende drøftinger av begreper som energi og arbeid i fysikk på vg2 og vg3. Dette vil være en håpløs situasjon for fysikkfaget. Man kan generelt ikke forvente at elever på lavere årstrinn vil tilegne seg kunnskaper innen disse sentrale feltene på en måte som tilfredsstiller fysikkfaget som studieretningsfag. Disse emnene må derfor selvsagt også tas opp igjen i studieretningsfaget fysikk. Dersom forbudet mot gjentakelse fortsatt skal beholdes i den absolutte formen som det synes å ha nå, synes det som om det er to ulike løsninger på dette problemet. 1) At formuleringene av målene blir så presise på lavere trinn at det blir mulig også å formulere mål knyttet til dette på et høyere nivå bare med en annen presisering, eller 2) at de målene som impliseres av kritikken, spesielt gjelder dette alle mål knyttet til Verdensrommet og Sentrale fenomener og stoffer revurderes i lys av hva man har som formål i videregående kurs som fysikk og kjemi. Uansett kan man ikke tillate seg å få en fysikkplan som ikke kan ta opp gravitasjon og energi, eller en kjemiplan som ikke kan ta opp syrer og baser, kun fordi det har vært korte introduksjoner til disse emnene i lavere årstrinn. Likeledes er det manglende presisjon som gjør at det er vanskelig å se at progresjonen kan sikres. En spesifikk kommentar kan knyttes til geometrisk optikk: Fra den foreslåtte læreplanen i fysikk er det tydelig at teknologiske anvendelser knyttet til optikk er sentrale. Likevel, med dagens formuleringer av læreplanene, finnes det ingen grunnleggende gjennomgang av eksempelvis brytning (Snells lov). Dette er et praktrisk tema som hadde egnet seg fint i naturfag vg1. Gjennom dette ville også elevene fått en kopling til matematikkfaget hvor trigonometriske funksjoner innføres. Vi foreslår derfor at den geometriske optikken innkluderes i vg1 med formuleringer som utvedtydig knytter dette opp mt praktisk arbeid. Det kan eksempelvis være knyttet til å forstå linser slik dette brukes i kameraer, mikroskoper, kikkerter osv.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Kompetansemålene er på et realistisk ambisjonsnivå i forhold til omfanget av faget (timetallet).              Kommentarer og forslag til forbedringer Vi er redd for at det foreslåtte timetallet på ungdomstrinnet ikke er nok i forhold til målene som angis. Kompetansene som angis på 10. trinn er ambisiøse og krever både godt kvalifiserte lærere og flittig bruk av et spesialisert naturfagrom. Dersom disse forutsetningene ikke er til stede vil nok planen for ungdomsstrinnet (10. klasse) kun bli et stykke papir uten særlig reell verdi.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Kompetansemålene er realistiske i forhold til trinnet de er formulert for.              Kommentarer og forslag til forbedringer Nok en gang vil vi spesielt kommentere noen fysikkfaglige mål, men vår kritikk vil nok også være relevant i forhold til andre mål. Målet under Fenomner og stoffer for 10. trinn som omhandler energi kan synes urealistisk. I tilknytning til dette målet må det også nevnes at termofysikk er ut av planen i fysikk. Vi foreslår at man på 10. trinn heller gir en presis formulering av kompetanse knyttet til energibegrepet ut fra en termodynamisk presisering. Dette kan knyttes til miljøspørsmål, det kan knyttes til daglige fenomener og det kan knyttes til forsøk som krever kun enkelt utstyr (termometre), men som likevel er forsøk som både er tankevekkende og som vil kunne fungere godt i forhold til de mer generelle målene knyttet til forskerspiren. Det kan også brukes forsøk i ekesempelvis kalorimetri som på en enkel og illustrativ måte viser betydningen av regning (matematikk) i naturfag.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  De grunnleggende ferdighetene er ivaretatt i kompetansemålene på fagets premisser.              Kommentarer og forslag til forbedringer De grunnleggende ferdighetene synes ikke å være svært sentrale i formuleringene. Man kunne eksempelvis antyde noen emner som egner seg godt for en kvantitativ tilnærming. I så fall må det formuleres som kompetansemål, eksempelvis at elevene skal ved hjelp av kalorimetri kunne finne spesifikk varmekapasitet for et stoff.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Kompetansemålene gir grunnlag for å vurdere kompetansen som elevene har utviklet i faget.              Kommentarer og forslag til forbedringer Upresise kompetanser kan lede til utallige ulike mål av kompetansen. Når det i tillegg ikke er noen sentrale vurderingsformer i faget, vil vurderingen med stor sannsynlighet kunne variere betydelig fra en lærer til en annen, fra en skole til en annen, og fra en lærebok til en annen.    Direktoratet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om også andre fag bør ha kompetansemål etter 2. årstrinn, og foreslå hvilke mål det kan være.  Kommentarer og forslag til forbedringer <ingen kommentar>   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Ifølge opplæringsloven § 6-4 skal elevene ha opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagene. Det samiske innholdet i forslaget til læreplaner for fag er ivaretatt.              Kommentarer og forslag til forbedringer <ingen kommentar> Vurderingsordningen NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.   1 Enig 2 3 4 5 6 Uenig  Utdanningsdirektoratet ønsker en samordnet begrepsbruk, og foreslår å erstatte begrepet avgangsprøve i grunnskolen med begrepet eksamen. Begrepet eksamen skal brukes gjennomgående i hele grunnopplæringen.              Kommentarer og forslag til forbedringer <ingen kommentar> Spesifikke spørsmål til denne læreplanen NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.   1 I stor grad 2 3 4 5 6 I liten grad  Vurdering i faget Naturfag. Direktoratet foreslår å opprettholde dagens forsøksordning for privatister på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram med en kombinert skriftlig og muntlig eksamen. Privatistene får vist sin kompetanse i faget gjennom denne prøveformen.              Kommentarer og forslag til forbedringer <ingen kommentar> Generelle kommentarer NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.    Kommentarer Siden vi primært representerer en fysikkfaglig interesse i forhold til planen, er våre kommentarer først og fremst et uttrykk for vår vurdering av det helhetlige løpet til og med studieretningsfagene i fysikk. Vi har flere steder påpekt at mangelen på spiralprinsipp ikke tjener fysikkfagets interesser. For å nevne noen ekesempler skal fysikkfaget til slutt fostre noen robuste mentale modeller av begreper som energi, universets struktur, materiens struktur osv. Man er ikke i mål med begrepsbygningen hos elevene dersom man gjennomgår det på lavere trinn. Det typiske for dannelsen av fysikkfaglige begreper er at man bygger opp et stillas over lengre tid som sluttkompetansen kan bygges fra. Tenk for eksempel på en student som begynner på en universitetsutdannelse i fysikk. Selv om hun har studieretningsfag i fysikk fra sin videregående utdanning begynner man i de første kursene på den helt grunnleggende mekanikken på nytt. Går denne studenten videre med mer avansert mekanikk, vil man også begynne helt på nytt igjen, minst en gang. årsaken til dette er at begrepene gis nye formalismer når slike er tilgjengelige. I stor grad er dette knyttet til utviklingen av den matematiske kompetansen. Energibegrepet kan for eksempel allerede tidlig i skolens første år drøftes kvalitativt. Kanskje kan man mot slutten av den obligatoriske utdanningen innføre en forsiktig matematisering ved hjelp av begrepet arbeid som produktet av kraft ganger vei. Etter en innføring i noe vektormatematikk kan dette arbeidsbegrepet raffineres ytterligere til de tilfellene da kraften og veien ikke har samme retning, og med innføring i differensialregning kan man definere arbeid som et integral, og slik kan det fortsette...Dette er et svært typisk eksempel for fysikkfaglige begrepers gradvise utvikling over tid. Man kan for eksempel godt snakke om gravitasjon i naturfag vg1, men man kan ikke gi en formalisme knyttet til felt. Man kan godt snakke om unnslippingshastighet, men noen god forståelse av dette begrepet kan man vanskelig få før man har introdusert energibegrepet med differensialmatematikk. Dette kan virke som en repeterende kjedelig uttalelse, men dette er et så viktig poeng at vi må sikre oss at det når fram. Dette er sannsynligvis en konsekvens av at læreplanene i naturfag er skrevet først, og så i ettertid har læreplanene i studieretningsfagene blitt formulert. Når så læreplangruppen i eksempelvis fysikk har fått instruks om at kompetanser som er formulert på lavere trinn ikke skal repeteres, er problemet beskrevet ovenfor et faktum.